UKAS KLASSIKER: Per-Kristian Aronsen
Foto: Andras Vargas
Denne uka har vi fått den ære av å få tildelt en "Ukas Klassiker" fra en minister. Selveste merchminister Per-Kristian Aronsen aka PK. PK er plateentusiast og merchansvarlig for Gluecifer & The Good, The Bad and The Zugly i tillegg til å være hired gun for Oslo Ess, Kosmik Boogie Tribe m.fl. PK er også 50% av podcasten Father Son Picnic og den minst anonyme av redaktørene i fanzina Schnørrr.
UKAS KLASSIKER: Poison Idea - Feel The Darkness
I 2010 hadde jeg fått jobb på Last Train. Det som startet som beskjedne vakter som billettør i døra utvikla seg til fulltids bartending i løpet av en måneds tid. Utgangspunktet til å gi meg denne tillitserklæringen var heller ganske laber. Jeg hadde aldri tatt i en ølkran, supplert et kjøleskap eller vasket en oppvaskmaskin i mitt liv. Men prinsippet å helle Ringnes i store glass og Fernet i de små mestret jeg relativt kjapt. For den uvitende er Last Train Oslo's lengstlevende rockepub og er lokalisert mellom Hard Rock Café og Johns Bar. Band som Hellacopters, The Dictators, Gluecifer, Kvelertak, Turboneger, The Hives etc, er en promille av de som har spilt på det som kan omtales som Norges CBGBs. Last Train var (og er) en ganske big deal for en scandirocker fra Follo. Bak baren huses det en enorm CD samling på 1000+ skiver. Hver ledig tid jeg hadde, bladde jeg igjennom denne for å finne ny gammal musikk jeg hadde til gode å oppdage. Poison Idea – Feel The Darkness var en av de skivene.
Jeg hadde litt forkunnskap om Poison Idea før jeg hørte "Feel The Darkness". Bjørn Hinkel pleide ved gjevne mellomrom å sette på "Just to get away” drithøyt på anlegget for å jage folk ut av baren. De var dessuten et venneband av Turboneger og hadde bodd hjemme hos gitarist Tom «Pig Champion» Roberts under deres første USA-turné. Det hadde jeg lest om i TRBNGR – Sagaen om Denimfolket. Det var noe særdeles amerikansk over de svære jævlene som levde på dop, alkohol, porno og junk food.
Åpningssporet "Plastic Bomb" starter med et pianostykke som setter stemninga for resten av skiva. Jeg har ikke snøring hvor mange ganger jeg har hørt introen på fest og de samme grøsningene skjer hver jævla gang. Du veit at om ca 30 sekunder er hælvete løs og det roer seg ikke ned før siste låta "Discontent" (evt "Feel The Darkness", avhengig av hvilken utgave du skaffer deg). Skiva gir uttrykk for at det er en klar felles forståelse innad i bandet på hvordan punkrock skal spilles. Primalt, destruktivt og fort. Dette utgjør det perfekte grunnlaget for vokalist Jerry A sitt negative verdenssyn. Tekstene hans er like aktuelle i dag som i 1990. Tema som ny-nazisme ("Discontent") og politivold ("The Badge") spyttes ut av høyttalerne og drar assosiasjoner til høyrebølgen vi ser i store deler av verden. "Feel The Darkness" er soundtracket til apokalypsen og består av en perfekt blanding punk, hardcore og trash-metal. Det er denne kombinasjonen som har ført til at Poison Idea har blitt hyppig covret av andre artister. Pantera, Machine Head og Metallica er eksempler på band som har spilt låter fra "Feel The Darkness". Det ryktes også at Kurt Cobain var fan og hadde et klistremerke av nevnte album-cover på gitarkassa. Plata er en dannelsesreise i punkrock og er must uavhengig av hvor man ligger an i sjanger. Jeg misunner deg som oppdager denne skiva for første gang. Det er en opplevelse jeg stadig søker etter, men sjeldnere og sjeldnere finner. «Thanks mom, thanks dad. I SEE YOU IN HELL!»
