UKAS KLASSIKER: Marius Kromvoll
Foto Per-Otto Oppi Christiansen
Marius Kromvoll er gitarist, vokalist og leverandør av bredbeint rock med banda Quarter Wolf og Thee K-Otics. Denne uka presenterer han "Ukas klassiker" hos oss.
The Jon Spencer Blues Explosion - Now I Got Worry
Det hele begynte med et saftig og sonisk ballespark. Jeg var vel en 16, 17 år gammal skatepunk, og snubla som vanlig inn på Tiger i storefri for å få min daglige dose punk, eder og galle fra Tor André (hvil i fred). Der sto heller unggutta Camillo og Jørgen bak kassa, som jeg umiddelbart forlangte en forklaring på hvorfor i hælvete de ikke hadde vært på Blitz kvelden før? Hæ, Rockefeller? For å se hvem, sa’ru? Hva slags teit navn er det, The Jon Spencer Blues Explosion? No for meg? Svarte vel mest sannsynlig et tidsriktig «Saklig!» ...
Men joda, som jeg pleide tok jeg gutta på Tiger på ordet, og investerte kebabpengene i denne nye skiva «Now I Got Worry», og smalt selvfølgelig skiva på max vindaloo volum.
Big mistake. Au ...
Jeg kan fortsatt høre det skrike i både ører og tinnitus. Plata til New York-trioen sparker nemlig i gang med et voldsomt skrik gjennom en munnspillmikrofon (trur jeg), over et hiphop-aktig groove, avbrutt som med en gitarpickup-velger flikkes av og på tilfeldig – før helvete braker løs ...
Jeg skjønte ikke en dritt, første låta «Skunk» er støyrock av en annen verden, før det smeller over i mer kjent punkete farvann med «Identify», bare for å bli avløst med det mest sexy, møkkete rockn’n’roll-anthem jeg noensinne har hørt, «Wail». Jeg var mildt sagt skeptisk til elektronisk musikk (da også), så forvirrelsen var komplett da plata kjører nok en full 180 med en – nettopp – elektronisk cover av Dub Narcotics’ «Fuck Shit Up». Men før jeg rekker å bli forbanna, røskes jeg tilbake på toppen av rockens skitne pidestall med «2 kindsa Love», avløst av «Chickendog» med blueslegenden Rufus Thomas som gjestevokalist!
«Fåkkin’ell – dette er mer pønk enn pønk!»
Jeez, blir skjelven her jeg sitter og mimrer tilbake til mitt første møte med min store, musikalske kjærlighet ... Joda, forgjengern «Orange» som kom et par år før er liksom den store klassikeren til denne fantastiske trioen fra New York. Men for meg er det ingen plate som noensinne har gjort et så stort inntrykk som «Now I Got Worry».
Lord have mercy ...
