• Eric Sharma

Ukas Klassiker: Kjell Thomas Tøssebro Mathisen


Foto: Kjell Thomas Tøssebro Mathisen


Kjell Thomas Tøssebro Mathisen er gitarist og vokalist i The Regent, har et nytt bandprosjekt som lusker i skyggene og er lydtekniker/mixer som er ledig for oppdrag. Og han er også leverandør av "Ukas Klassiker"


Propagandhi - Supporting Caste


Det er ikke veldig mange skiver eller låter jeg aldri blir lei, men Supporting Caste (2009) er en av dem.


Etter en del år hvor 90'talls-pønkråkken ble satt på vent til fordel for emo/hardcore, ble jeg totalt blåst av banen første gang jeg hørte denne skiva. Og det er jeg evig takknemlig for. Det var vel i 2009/2010, og mitt daværende band «Dakari» var på utflukt til Oslo (fra Halden) for å spille inn EP på NISS på Vaterland. Ekstremt stor stas, og vi følte oss som EKTE rockestjerner.


Vi hadde fått ordna oss hver vår sofakrok hos Kim (FORK, Freedumb) og Knut-Oscar (FORK, Oslo Ess) som på den tida bodde i et noe slitent kollektiv i etasjen over gode gamle Møller’s og «massasjestedet» VIP GO GO i Møllergata.


En av kveldene, etter en lang dag i studio hadde vi kjøpt med oss hver vår bærepose med styrkedrikken Grans Premium, og var klar for å bælme. Kim fortalte at han nettopp hadde vært borte hos Tiger og fått tak ei ny skive vi bare måtte høre (Ja, man kjøpte fremdeles CD’er i 2009), satt den i spilleren og skrudde opp. De første 2 minuttene klarte jeg ikke lage en lyd.


Jeg ble bare sittende å lytte, og prøvde å forstå hva som akkurat hadde truffet meg i trynet. Hvert eneste hår på kroppen sto rett ut, noe de også gjør når jeg nå tenker tilbake på den opplevelsen. Soundet var perfekt, riffa sto ut av høyttaøerne og trommene sparka meg bokstavelig talt i brystet. Fra første tone på åpningssporet «Night Letters», gjennom mesterverket «Without Love», og hele veien gjennom til fantastisk deilige «Last Will & Testament». Men, jeg sier som Remi sa da han presenterte «So Long, Astoria»: Hør hele jævla skiva! 3 ganger på rappen.


Dette var altså min/vår introduksjon til verdens beste band, Propagandhi. Når jeg i tillegg begynte å dykke inn i tekstene, for så å oppdage at dette her var et band med sterke meninger om viktige saker i verden ble jeg bare enda mer forelska. Les teksta til «Potemkin City Limits». For ikke å snakke om hvor ekstremt dedikerte de er, og hvor opptatt de er av å levere på et umenneskelig godt nivå live. Har vært så heldig å fått sett dem live, og jeg grein som en unge. (Electric Ballroom, London 2013)

I ettertid har dette nesten utviklet seg til en religion for min del, og har selvfølgelig alle skivene i jevn rotasjon på spilleren. For meg er dette et fullkomment band, og en så sykt variert katalog. Jeg kunne skrevet minst 3 sider til om dette fantastiske bandet, men jeg tror jeg må gi meg nå. Mange Propagandhi-fans er uenig med meg, men det synes jeg er helt i orden. Hvilken epoke/skive av dette bandet du liker best har med å gjøre hvilket inntrykk det gjorde på deg første gang du hørte det. Jeg for min del er ikke redd for å si at jeg ikke digger «Less Talk, More Rock eller «How To Clean Everything» så hardt, men det er nok fordi jeg oppdaga bandet «for seint».


Det er også ganske mange andre i verden som er som meg har jeg funnet ut i ettertid, blant annet to lærere fra USA som bestemte seg for å bruke pandemitida på noe fornuftig; podcast om Propagandhi hvor de tar for seg en ny låt hver episode. Målet er hele katalogen. Anbefales på det sterkeste! Link:

https://podcasts.apple.com/us/podcast/unscripted-moments-a-podcast-about-propagandhi/id1518611040


Det er mange skiver som har vært viktige for meg opp igjennom, men dette er den som aldri har slippi taket. Jeg blir faen ALDRI lei. Den slår til og med Hold The Line av Toto.








1/5

1/4

1/5

1/4