• Eric Sharma

UKAS KLASSIKER: Jørn Haagestad


Foto: Hanna Aarrestad


Jørn Haagestad er programleder i podcasten "Gjestelista", gitarist og vokalist i Boomerang Rapido og har vært et fjes å stole på i platebutikken Tiger i en årrekke. Denne uken skal han servere en klassiker av ei skive her hos oss i The Holy Grail.


Alkaline Trio - Crimson



Jeg oppdaget Alkaline Trio på "Rock Against Bush"-samleren i 2004, med låta "Warbrain". Jeg var umiddelbart hekta og lastet ned alt jeg kunne komme over av bandet. Dette var på samme tid som jeg lærte meg å spille gitar, og repertoaret besto utelukkende av Alkaline Trio-låter. I februar 2005 oppdaget jeg (min nåværende arbeidsplass) Platebutikken Tiger i Oslo. Jeg har alltid vært en forkjemper for å eie musikk på fysiske formater, og da jeg fant en platebutikk som faktisk hadde musikken jeg likte, begynte jeg gradvis å bytte ut mp3-filene mine med CDer, og kjøpte ofte album jeg allerede hadde lastet ned i sin helhet. En torsdag i mai 2005 ruslet jeg inn på Tiger og plukket med meg Alkaline Trios album "From Here To Infirmary" fra hylla og gikk bort til kassa for å betale. Det var den siste CDen jeg manglet for å fullføre diskorafien deres i samlingen min, og jeg hadde gledet meg til å kjøpe den. Idet jeg skulle betale, spurte han i kassa:


«Du vet at de slipper nytt album i morgen, ikke sant?».

DETTE VAR STORT. Jeg kunne kjøpe et helt nytt Alkaline Trio album, uten låter jeg allerede hadde lastet ned og hørt ihjel. Jeg hadde bare råd til en CD, så "From Here To Infirmary" måtte vente. Det samme måtte jeg. En hel dag. Så jeg kom trofast tilbake dagen etter og kjøpte Crimson. Jeg holdt CDen i hånda og studerte coveret på t-banen hjem til Tveita. Det var hvitt og sto i sterk kontrast til de tidligere albumene. Det så mindre farlig og mer mystisk ut. Vel hjemme satte jeg på CDen på anlegget, og det var klart fra første sekund at dette var ikke det Alkaline Trio jeg kjente. Det åpnet med piano (!!?), gitaren spilte ikke kun konstante åttendedeler, Matt Skiba hørtes helt annerledes ut (jeg visste ikke om operasjonen hans etter at stemmebåndene hans var helt ødelagte), og ikke minst var produksjonen like glattpolert som issen til Dan Andriano. Albumet ble fort det eneste jeg hørte på i en lang periode, og det tok opp all plassen på min første mp3-spiller etter at jeg rippet det over på PCen. Crimson er til dags dato min favorittskive av Alkaline Trio. Ikke en eneste av låtene på albumet er blant de 10 beste låtene de har skrevet, og på mange måter var det begynnelsen på slutten for favorittbandet mitt. (De neste albumene skulle vise seg å være så forferdelige at jeg liker å late som at de ga seg etter Crimson.) Til tross for dette, er Crimson et helt perfekt album på alle måter. Det er ett av de få albumene hvor jeg ikke har en favorittlåt, og jeg hører nesten alltid på hele skiva fra start til slutt. Den har ikke ett eneste dårlig spor, og den flyter utrolig godt som en helhet. Med både nevnte piano, strykere og overproduserte gitarer (ref. spor 3, Burn) var det, og er det, så fjernt fra lydbildet jeg likte med rå rå punk-energi, men likevel klaffer alt på en ubeskrivelig måte. Resultatet er et av de beste pop-punk-albumene som er gitt ut. Podcasten "Gjestelista" kan høres der podcaster kan høres på mandager og Boomerang Rapido kan høres der god musikk streames :)


Recent Posts

See All

1/5

1/4

1/5

1/4

The Holy Grail

Kontakt: post@theholygrail.no

Presseskriv, info om band eller annet promomateriale: presse@theholygrail.no

  • Facebook
  • Instagram
  • YouTube