UKAS KLASSIKER: Gard Sviggum Saabye
Gard Sviggum Saabye er bassist og vokalist i punkebandet Pappasaft og i tillegg leverandør av "Ukas Klassiker"
Hva faen er en klassiker? Er det én av de platene jeg har spilt halvt i hjæl i unge år? Eller noe vi alle kan nikke i stille anerkjennelse over som musikk som har betydd noe? Egentlig er det ikke så farlig, fordi det var åpenbart fra det øyeblikk Herr Sharma sklei inn i mine DMs: Ukas klassiker skulle være enten The Bouncing Souls "How I Spent My Summer Vacation" eller denne.
The Distillers - "Sing Sing Death House"
Alkaline Trios "From here to Infirmary "var også vurdert, men skal vi ned det sporet trenger vi et langt nachspiel.
Både den sjøltitulerte forgjengeren og tredje og siste plate, ‘Coral Fang’ har svidd seg fast i meg, men ikke riktig så mye som denne. Frontfigur og vokalist Brody Dalle (da Armstrong) med sitt slørete blikk og street-punka oppsyn manifesterte det som for meg var det ubestridt kuleste vesenet på denne sida av universet. Til den dag i dag er det ingen vokalprestasjoner, i min bok, som lever opp til sistnevntes desperate on-key vræling over skitne gitarer i sånn passe sync. Kanskje bortsett fra de to andre platene. Om jeg fikk mekke min egen Punkenstein skulle den hatt hennes hjerte og lunger.
The Distillers sin ‘Sing Sing Death House’ er lyskrysset der det enkle og melodiske kolliderer med grøftepønken i ca 150 km/t. Fra de mer allsangvennlige som ‘City of Angels’, ’Young Crazed Peeling’ og ’Young Girl’, til de sintere som åpneren ‘Sick of it All’ og tittellåta. Hele feelinga summeres opp i ‘Desperate’ med den gøyale tellinga.
Jeg snubla over låta ‘The Young Crazed Peeling’ en gang på videregående og skjønte ikke at gikk an. Jeg spilte til og med, i en veldig kort periode, gitar i et band med ei jente fra skolen og ei venninne av henne, The Revenants (låt-navn-band er jo for så vidt også en klassiker). Vi hadde noen få øvinger på Stovner Rockefabrikk og spilte – you guessed it – The Young Crazed Peeling. «Kan du den eller, Gard?», «OM jeg kan den».
The Distillers skal ha for bidraget til mitt eget råkkemekkegrunnlag. Det er jo veldig gøy at de har begynt å spille igjen, så jeg endelig får sett dem. Når hostedauen er over, forståss.
