UKAS KLASSIKER: Audun Mehl
Foto: Rachel Levy
Audun Mehl er vokalist i Forcefed Horsehead, Timeworn, Veins og Lëdërjäcke. Han er også med i podcasten "Spol Tilbake". Denne uka byr han også på "UKAS KLASSIKER"!
Propagandhi - Supporting Caste
«Blame Canada!» for å ha stått for skapelsen av en av de beste punkskivene på denne siden av 2000-tallet.
Det var en rufsete vårdag i herrens år 2009. Undertegnede tråkla seg gjennom sidelengs sludd og annet furet værbitt for å nå det endelige målet, den lille og lune platesjappeoasen Tiger, midt i hjertet av Oslo. Lite visste jeg at akkurat denne dagen så skulle jeg bli presentert for albumet og bandet, som skulle vise seg å bli en av mine personlige favoritter gjennom tidene; Propagandhi og deres moderne mesterverk, «Supporting Caste».
Kanadenserne i Propagandhi har opp igjennom årene fått den noe småkleine og tøvete merkelappen, «punk-for-metallheads». De to første skivene, «How to Clean Everything» (1993) og «Less Talk, More Rock» (1996) er definitivt, og i all hovedsak, preget av reinspikka punk. Det var først da bandet byttet bassist mot slutten av 90-tallet at musikken fikk en dragning mot det mer metalliske spekteret. Etter at den tidligere grindcore-bassisten fra gladbandet, Swallowing Shit, ble innlemmet i Propagandhi, var stilskifte et faktum. På de kommende albumene blei lettbeint punk byttet ut med et mer aggressivt og progressivt lydbilde. Det skulle riktignok to album til, «Today's Empires, Tomorrow's Ashes» (2001) og «Potemkin City Limits» (2005), før Propagandhi helt og holdent greide å perfeksjonere punk -og metalsymbiosen sin med «Supporting Caste» (2009).
«Supporting Caste» er for meg den perfekte blanding av navlebeskuende riffing, lekenhet, energi, gode tekster, aggresjon og en voldsomt fokusert og no-holds-barred låtskriverteft. Fra åpningsbangeren «Night Letters», shredd-extravaganza`et «Tertium Non Datur», allsang-vennlige «Dear Coach`s Corner», den mosh pit-fremkallende «This Is Your Life», knallhissige «Incalculable Effects» og helt frem til albumets siste og «skjulte» låt, coverlåta «Come To The Sabbat» av Black Widow, er dette en fabelaktig fin sonisk reise. En musikalsk og lyrisk kompromissløshet som balanserer kløktig på aksen mellom solidaritet og kjærlighet samtidig som den lyriske pekefingeren rettes mot smålig, usselt hat og kapitalistisk grådighet på snedig vis. Hardcore, metal og thrash-inspirasjonene er tydelige fra start til slutt, noe som også skulle manifestere seg i sin helhet på 7" splitten de gav ut året etter med sine landsbrødre fra undergrunnsheltene i Sacrifice.
Det burde kanskje nevnes her at jeg generelt sett ikke er voldsomt fan av punk i utgangspunktet, men med det sagt, er jeg voldsomt fan av god og velskrevet musikk uavhengig av hvilken sjanger det lefles med. «Supporting Caste» står som en fjellstø bauta for min del. Det er en skive jeg til stadighet vender tilbake til og som fremdeles gjemmer soniske godbiter selv etter gjentatte lyttinger. Head honcho, grunnlegger, vokalist og main låtskriver Chris Hannah og hans bøling med mestermusikere traff spikeren på det velkjente hodet med dette albumet.
En stor takk rettes til de trivelige folka på Tiger som prakket på meg et av mine yndlingsalbum den kalde marsdagen i 2009.
“A piece of advice: if you’re cast on thin ice, you may as well dance.”
