UKAS KLASSIKER: Anders Wenger
Foto: Jørgen Kirsebom
Anders Wenger spiller bant annet i bandet Carcosa og er podcaster i podcasten "Bråkebøttene", en podcast for trommeslagere. Han er også leverandør av "UKAS KLASSIKER"
Modern Life Is War - Witness
Jeg pleide å stjele broren min sin mp3-spiller og stjele musikk fra han for å legge inn på min egen. Og når jeg fant noe jeg digga, så var det ut å sykle til ingensteds, digge musikken og drømme meg bort. Enten i hormonelt sinne eller good times 'n high fives. Dette var absolutt hormonelt sinne. Å høre den hi-hat'n telle til fire som starter "D.E.A.D.R.A.M.O.N.E.S" i en alder av hvor-nå-gammel-jeg-enn-var-i-2006 (12-13 år, tror jeg) var brutalt rått.
Jeg husker en episode noen dager senere, så var jeg var ute med noen venner og sa at jeg skulle rundt hjørnet for å pisse. Jeg skulle ikke pisse, jeg skulle flekke opp mp3-spilleren å høre på "D.E.A.D.R.A.M.O.N.E.S". Vennene mine digga den ikke like mye som meg, dessverre. Etter en liten stund med å bare hørt den låta på repeat, fant jeg ut at den var på albumet Witness, og var å få tak i på Tiger i Oslo. Da var det å reise til Oslo, spørre "Hei, har dere Witness av Modern Life Is War?" på dårlig engelsk, betale, pelle seg hjem, sparke av seg convers'a, opp på rommet og høre på plata front to back. Ikke nok med at jeg var helt oppslukt i låtene og booklet'n i CD-coveret, men innså at Modern Life Is War er et jævli bra bandnavn. Sånne bandnavn kommer ikke jeg på.
Tekstene fikk jeg ikke fullt og helt gleden av før jeg ble litt eldre, men låtkomponeringen, trøkket og trommene IKKE MINST. Jeg hadde jo trommesett på rommet, så det første jeg gjorde etter første gjennomlytt var å lære meg "Young Man Blues". Den sitter i muskelminne enda og blir fortsatt ikke lei etter femten år. For å spole litt frem i mine mer voksne år, så har tekstene betydd mer og mer.
"As boys we were taught to dream in stacks and rows... Cause to dream any bigger is to dig yourself a hole"
"Dropping out of tomorrow morning's white washed suburban schemes. Billboard, masturbation, satisfaction guaranteed."
"Sometimes the boys that should be yours best friends become strangers with familiar faces"
Det er som om alle fasene i livet mitt er samlet i et lyric sheet. Det er pubertalt og modent på samme tid. Det er riff du ikke har hørt før, vokalen er pissed, tekstene er smartest i klassen og trommene er sinnsykt kreative. Hvis 'hard reality' hadde vært et sjangerbegrep, så er dette et hard reality band. Det er ikke crust, det er ikke punk, det er ikke hardcore. Det er alt det blendet sammen og det er noe du ikke har hørt før.
Jo flinkere musiker jeg selv blir, jo bedre blir Witness og jeg skjønner kanskje LITT mer hva som kreves for å lage et sånt album. Det er ikke bare Slipknot som er fra Iowa og kan lage sint musikk, si.
Bråkebøttene og Carcosa kan høres der god musikk og podcast høres!
