UKAS KLASSIKER: Ørjan Kvalvik
Foto: Terje Dokken
Ørjan Kvalvik er gitarist og låtskriver i The Wheel og Raptüs. Han er også denne ukas leverandør av "Ukas Klassiker"!
Ozzy Osbourne Randy Rhoads Tribute
Så… det er vår i Florø.
Året er 1987 og jeg er 9 år og har begynt å klimpre på min åtte år eldre bror sin gamle nylonstrenger og fått lånt en Ibanez stratocaster kopi som i mitt hode ser AKKURAT ut som Ronni Le Tekrø sin. (Ganske lik altså..) Det er så fett som det kan få bli. Det som kommer ut av min Roland Cube 60 er garantert ikke noe å høre på men jeg driter i det. Koser meg jeg.
Jeg hadde rom i andre etasje over min eldre bror Olav som var en ganske kul fyr. Rundt da spilte han bass i band og ligna litt på Bono under hockeysveis-eraen. Han hadde også en helt utrolig platesamling som jeg som irriterende lillebror ikke klarte å la være å rote i uansett hvor mye tyn jeg fikk tilbake. «I was hooked on rock and roll» som Peter Criss sang i 1978. Hans musikksmak ble prenta inn i mitt sinn for evig og alltid og sånn har det egentlig vært siden bortsett fra noen nyanser og litt bredere syn på hva som er kult eller ei..
Ozzy og Black Sabbath var noen av bandene gjorde et massivt inntrykk på meg. Jeg husker jeg fikk være oppe å se "Nattrock" i 1983 med den feteste hardrock/metal-lineup’en du kan tenke deg. Alle var der. (Bortsett fra Van Halen, Kiss, Black Sabbath og Dio), men Ozzy var med. Han og bandet med Jake E Lee på gitar leverte en insane konsert.
Så i Mars 1987 var Ozzy en artist jeg hørte en del på. Men det rare var at jeg hadde ikke fått hørt de to første skivene hans. Ikke veit jeg hvorfor heller..
Jeg husker jeg var inne på rommet mitt å holdt på med noe. (Sikkert noe He-Man eller Star Wars greier...). Lyden under meg var av brutter'n som spilte sine nye innkjøp LP’er. En stemme kom igjennom gulvplankene som jeg med en gang dro kjenselen på. OZZY! Jeg beina ned trappa og inn på rommet hans der Olav satt å ga meg et irritert blikk. Før han rakk å si noe så begynte jeg. «Er det Ozzy!?» «Black Sabbath»!? «Jepp se her du.» sa bror. Jeg fikk coveret i hendene og begynte å studere bildene.
Ozzy Osbourne Randy Rhoads Tribute
«Hvem er han der med gitaren?», «Randy Rhoads!» ropte Olav. Så begynte «Suicide Solution» Jeg ble helt slått ut. Så kom gitarsoloen. Jeg måpte. Hvem i all verden klarer å spille så fett!? Aldri hadde Ozzy hørtes så komplett ut. Lyden av riffene og spillinga til RR og bandet var noe av det feiteste jeg hadde hørt! I ettertid har jeg tenkt masse på hvorfor akkurat Randy og Ozzy som appellerer aller mest for meg og det jeg har kommet fram til er måten vokalen til Ozzy og sounden til Randy komplimenterer hverandre så utrolig bra. Jeg ble en Randy fanatiker og ville ha alt han hadde gitt ut. «Spiller han med Ozzy nå?» «Nei, sa bruttern. Han døde i et flykræsj.» «HÆÆ?!» «Hva skjedde?» «Veit ikke» sa bror..
Etter det musikalske møtet ble jeg helt fiksert på å øve gitar. Jeg måtte lære meg å spille det jeg hadde hørt. Jeg låste meg inne på rommet å ble der i mange år.. Takk Olav, Ozzy, og Randy.
Kvalvik sine band, The Wheel og Raptüs, jobber med EP'er i skrivende stund!
