UKAS ALBUM: Paul McCartney - McCartney III

Undertegnede er ingen The Beatles-fan. Respekten ligger i bånn, men The Beatles står ikke hjertet nært. Så det handler ikke om noen form for nostalgi da McCartney III er lagt som ukas album.

Det det handler om, er at dette er en musiker med så mye penger at han kan kjøpe hele Skandinavia. En mann som kan få alt han vil. En som kan skaffe verdens beste session-musikere, studiotid hvor han vil, så lenge han vil og få hvem som helst til å skru alt perfekt. En mann som lett kan drite i å ha fotfeste i den virkelige verdenen.

Men mannen har spilt inn alt hjemme i Sussex, trolig med steike bra utstyr, men ja. Mannen har spilt 98% av alle instrumenter og vokaler inn selv. Og mannen har lekt seg. På en måte som kan nesten kjennes ut som Bowie gjorde på "Blackstar", men på en mer leken og "gøy" måte. En slags "Desert Sessions" uten Josh Homme og bare McCartney alene. McCartney har med lugging, skrapelyder og litt utightheter i soundet. Det låter på ingen måte perfekt. Det låter menneskelig. Og det låter så utrolig mye mer friere enn mange andre sine forsøk oppi åra.

Det står det respekt av. For når mannen danser og lefler med forskjellige stemninger og stiler, er mannen ille god.

Beste låt: "Deep Deep Feeling"

Dårligste låt: "Deep Down"