• Bjørnar Kristiansen

Ti band som burde gjenforenes


Foto: Facebook/White Stripes/HIM/Kittie/Oasis Det har ikke manglet på gjenforente band de siste årene. Det virker nesten som de fleste kommer tilbake, en eller annen gang. Om det så er George Lynch som spiller med Dokken igjen, eller at Glen Danzig er gjenforent med Misfits, så må vi innse at det finnes store nok sjekker der ute, til at de fleste faller for fristelsen. Men noen få band har forblitt splittet, med ingen umiddelbar gjenforening på horisonten. Dette er ti av dem vi helst vil se tilbake på scenen. Oasis (1991-2009)

Foto: Facebook/Oasis


La oss starte med det som muligens er den mest usannsynlige forsoningen på denne listen. Brødrene Gallagher. Etter enorm suksess i mange år, kom kranglingen og rusen til det absolutte bristepunkt og i 2009 var det slutt. Stygge ord har flydd fram og tilbake til tider, men i det siste virker det som de kan feire jul sammen i det minste. Men ikke hold pusten etter et gjenforent Oasis med det første. Forskjell på noen timer sammen rundt julemiddagen, kontra flere timer i øvingslokalet, si.


Strapping Young Lad (1994–1998, 2002–2007)

Foto: Facebook/Strapping Young Lad


Med en gjenforening under beltet allerede, virker sjansen for at Strapping Young Lad skulle dukke opp igjen, som svært liten. I sin tid var de et av verdens mest unike band, med en sound som fortsatt forundrer og skremmer publikum. Medlemmene har nye prosjekter, da med Devin Townsend (vokal, gitar) som den mest produktive. Mannen har gitt ut et lite hav av skiver i etterkant av Strapping Young Lad og vil han returnere til såpass ekstrem musikk, så trenger han ikke Strapping Young Lad-stempelet på det. Dessverre. ISIS (1997-2010)

Foto: Facebook/ISIS Amerikanske ISIS gledet veldig mange med sin eksperimentelle form for post-metal, men den enorme suksessen virket alltid litt for langt unna. Og det skal vel sies at valget av bandnavn ikke var så fryktelig heldig etter at visse politiske grupperinger steg fram i søkelyset. Men i 2009 var medlemmene ferdige med ISIS, og med en enkel konsert under navnet Celestial i 2018 som unntaket, ser det mørkt ut for et permanent gjenforent ISIS. Uheldigvis da bandets innovative musikk først i dag, har virkelig fått det gjennombruddet de ikke fikk den gang.


HIM (1991-2017)

Foto: Facebook/HIM HIM var et av Finlands mest suksessrike band gjennom tidene, med over ti millioner solgte album. Og det virker som de fleste av de som kjøpte skivene, sitter igjen med en tatovering eller tre av bandets "Heartagram"-logo. Så at HIM satt sitt spor på musikkhistorien, kan ingen betvile. Men i 2017 var det slutt. Etter en siste konsert på nyttårsaften, takket HIM for seg og et stort kapittel innen finsk musikk var lukket. Nå er det riktignok ikke så lenge siden de ga seg, men de ville absolutt trukket publikum tilbake i lokalene, skulle spillelysten komme tilbake.


Chimaira (1998-2014)

Foto: Facebook/Chimaira

Chimaira skilte seg alltid litt ut blant sine samtidige. I en tid der band skulle gjerne blande inn andre sjangre, som hip hop og elektronika, var de hardere. Litt skarpere kanter og med en eksepsjonell groove. Et uttrykk som hadde gjort det langt sterkere i dag, enn da.


Denne er langt mer sannsynlig da bandet faktisk planla en turné som skulle skje i 2020, men så kom jo denne forbanna pandemien. Det er ikke annonsert om planene vil gjennomføres så fort det er mulig, men vi får krysse fingrene.


Sepultura (Klassisk besetning)

Foto: Facebook/Sepultura


Det er i år 25 år siden Max Cavalera sluttet i Sepultura og startet sitt kjære Soulfly, mens resten av Sepultura fortsatt med Derrick Green tok over mikrofonen. Mange år med drittslenging og intriger fulgte, og drømmen om en gjenforening virket mindre og mindre.


Jada, vi har fått brødrene Cavalera sammen igjen i det minste. Men faktum er at en gjenforening av besetningen som skapte klassiske skiver som "Roots", "Arise", "Beneath The Remains" og flere, vil alltid være det fansen vil se sammen på scenen.


Fugazi (1986-2003)

Foto: Facebook/Fugazi Der band som Sepultura skilles med medlemmer på grunn av intriger og bråk, finnes det også noen tilfeller som Fugazi der historien er helt annerledes. Etter sytten år sammen som band, i asken etter legendariske Minor Threat, var de fornøyde. De følte ikke at platene kunne bli bedre enn hva de allerede hadde lagd, de hadde turnert verden rundt og sikkert tjent seg opp en grei slant til vegansk smør på brødet. Ingen såpeopera, bare en hyggelig enighet om at nok var nok. Interessant nok er det få band som virker mer likegyldige til muligheten for at de spiller sammen igjen. Ian McKaye har sagt at "skjer det, så skjer det". Akkurat passe unikt, akkurat som musikken.


Kittie (1996-2017)

Foto: Facebook/Kittie Samtiden var aldri så snill med Kittie, bandet fra Canada. Anklager om at de var et konstruert band som spilte Metal, kun for å cashe inn på nu-metal bølgen. Men faktum er at Kittie, et nokså svakt debutalbum til side, leverte noen ganske brutale skiver utover i karrieren. Med søstrene Lander som unntaket, slet de med evige medlemsbytter og etter at bassist Trish Doan tok sitt eget liv i 2017, la de Kittie på is i all overskuelig framtid. Ordentlig synd, da vi i dag kunne satt langt mer pris på hvor innovative Kittie kan være. I dag finner du Morgan Lander i bandet Karkaos, mens Mercedes er med i White Swan. Begge band fortjener en lytt.


Screaming Trees (1985-2000)

Foto: Facebook/Screaming Trees Det finnes mange grunner til at band splittes, med "musikalske uenigheter" som en av gjengangerne. Et sånt band er Screaming Trees, som nøt stor suksess på lik tid som Nirvana, Soundgarden og Pearl Jam skjøt seg fram. Riktignok aldri helt på samme nivå, men utvilsomt høyt respektert og elsket av fansen.

Men når oppfølgeren til albumet "Dust" (1996) skulle lages, kom aldri bandet til enighet og ble så oppløst i 2000. Vokalisten Mark Lanegan er den fra Screaming Trees som har hatt størst suksess i etterkant, mens en gjenforening virker svært fjern.


The White Stripes (1997-2011)

Foto: Facebook/The White Stripes The White Stripes vil for alltid være et eksempel på et band som skapte sin egen vei. De hadde en unik sound og ikke minst, en katalog av musikk som vil for alltid prege vår hverdag. Det er vel ikke en fotballkamp uten at riffet til "Seven Nation Army" synges av de oppmøtte. Jack og Meg White var gift på et punkt, men skilte seg en god stund før bandet ble oppløst. Men at det må ha skapt en viss klein stemning i øvingslokalet, kan man vel ikke betvile. Heller ikke at Meg White aldri var spesielt komfortabel i rampelyset, et sted som Jack White taklet langt bedre. Meg White har faktisk brukt tiden etter at The White Stripes ble oppløst, på total hemmeligholdelse av hva hun bedriver tiden sin med. Svært få ting har kommet ut, mens Jack har gitt ut flere album. Både solo og med forskjellige prosjekter. Denne gjenforeningen virker nærmest komplett umulig. Synd for de som aldri opplevde det nydelige bråket som var The White Stripes live.


Til veis ende på nok en liste, folkens. Håper vi påminte deg om noen fete band som kanskje har gått litt bakerst i spillelistene dine. Dra fram noen gamle klassikere og nyt helga, fantastiske lesere!

Recent Posts

See All
1/1

1/4
1/1

1/4