• Bjørnar Kristiansen

Ti album som er ti år i år


Foto: Facebook/Metallica/Anthrax/Jane´s Addiction/Alice Cooper Tiden går unormalt fort. Plutselig går ungen du skifta bleier på, på videregående. Eller du må male hytta. Det er tross alt åtte år siden sist. Men i dag skal vi som vanlig, dykke litt dypere i arkivet. Vi skal se på ti album som kom ut for ti år siden, altså i 2011.


Men det er ikke kun derfor, disse ti er plukket ut. De har noe ved seg, enten det er historisk eller kunstnerisk. Et eller annet som gjør de litt mer interessante, enn kun musikken på albumet.


Alice Cooper - Welcome 2 My Nightmare

Mange ble vel skeptiske da Alice Cooper annonserte at hans neste album, ville være en oppfølger til det klassiske albumet "Welcome To My Nightmare" (1975). Et album som ikke bare markerte et kunstnerisk høydepunkt for Cooper, men også det første uten resten av medlemmene i det som var Alice Cooper. Bandet, ikke mannen.


Gjenforent med produsent Bob Ezrin, og ikke minst alle de gjenlevende medlemmene fra originalbesetningen. Resultatet er et lekent album som har Cooper i toppform, med akkurat passe mange referanser til originalalbumet.


Møtt med gode kritikker fra anmeldere, ble det også Coopers største kommersielle suksess siden "Trash" kom ut i 1989.


Lou Reed & Metallica - Lulu


Det er altså ti år siden den største musikalske katastrofen i Metallicas lange karriere, ble spydd ut på publikum. La det være sagt, vi respekterer Lou Reed som den kunstneren han var. Men han var ingen metaller.


Virkelig ikke. Lou Reed som snakkesynger diktene sine over et Metallica som jammer fram middelmådige bluesrock-riff er kun interresant på lik linje som når et bygg kollapser. Det er ødeleggelsen som drar deg inn. Men vi må elske alle memesene som dukket opp i etterkant. Det var gøy. Og langt bedre enn skiva.


Anthrax - Worship Music


"Worship Music" er et viktig album i Anthrax sin historie. Ikke nødvendigvis på grunn av det musikalske innholdet, men fordi det markerte slutten på en turbulent tid i bandets historie. All dramatikken rundt hvem som skulle være vokalist, tynget bandet ned i en endeløs såpeopera. Skulle John Bush synge på albumet, eller den heller ukjente Dan Nelson som var med i bandet i to år? Alle gledet seg da det ble kjent at det var bandets klassiske vokalist, Joey Belladonna som skulle returnere. Det er jo han som er stemmen i Anthrax, med all respekt til andre som har sunget for dem. En gjenforening som består den dag i dag. Akkurat det er de fleste glade for.


Blink 182 - Neighborhoods


Fans av Blink 182, jublet unisont da det ble kjent at den klassiske besetningen av Travis Barker, Mark Hoppus og den tilbakevendende Tom DeLonge, igjen skulle gi ut et album sammen som Blink 182.

Åtte år etter det selvtitulerte albumet som ga oss hiter som "Feeling This", "Always" og ikke minst, "I Miss You", skulle Blink 182 igjen erobre verden. Det gikk ikke akkurat sånn.


Medioker suksess med singlene og en hard påminnelse om at stemningen mellom medlemmene, var heller dårlig. DeLonge var ute av Blink 182, kort tid etter at albumet var ute. Og sånn har det forblitt.


Wayne Static - Pighammer


Husker du Static-X? Vi er noen som gjør det med glede. Deres debutalbum "Wisconsin Death Trip" (1999), var en energisk miks av Ministrys industrielle galskap og Nu-metallens sintere øyeblikk. Det låter fortsatt brutalt.


Som så mange andre band, var Static-X preget av medlemsbytter og rus, med Wayne Static (vokal, gitar) som bandets eneste stabile medlem. Grunnet krangling med tidligere medlemmer, måtte Static legge fra seg Static-X navnet og gi ut "Pighammer" som et soloalbum. Et album som ble mannens siste, da han døde tre år etter. Tragisk endelikt for en meget unik artist.


Mastodon - The Hunter


"The Hunter" er albumet som virkelig etablerte faktumet om at Mastodon ikke lenger var undergrunnsheltene. De var nå et av verdens største rockeband. Albumet ble solgt overalt, ikke lenger bare på de feteste platebutikkene, men også der du fikk kjøpt bensin.

Et veiskille i en karriere som fortsatt forunder og gleder mange.


Jane´s Addiction - The Great Escape Artist


Bandet med flere gjenforeninger enn Tore På Sporet. Festivaler, sideprosjekt og en gitarist som en periode, var mer interessert i kjendislivet enn gitarspilling. Mye man kan si om Jane`s Addiction, men at de har en interessant historie, er det ingen tvil om.


Men "The Great Escape Artist" blir sjeldent snakket om. Et album som gikk hardt under radaren. Vi snakker stealth. Det forrige albumet, "Strays", nøt langt bedre resultater. Albumet er ikke dårlig, men mangler kanskje den energien og galskapen som en gang var så sentralt i bandets musikk. Ti lys på kaka blir det uansett for dette glemte albumet.


Foo Fighters - Wasting Light


Et ekstremt viktig album i en lang og suksessfull karriere for Dave Grohl og hans Foo Fighters. Etter en pause som varte fra 2008, ville Grohl ta bandet tilbake til røttene. Virkelig tilbake. Han hyret inn Butch Vig som produsent, som også produserte Nirvanas "Nevermind", lagde et studio i garasjen sin og krevde at det kun skulle brukes analogt utstyr til innspillingen. Et fjell av en oppgave i dagens digitale verden. M


Men vi må gi Grohl rett i ettertid. Albumet var en energisk affære som viste et sultent band, godt inn i levetiden som band sammen. Med 16 millioner avspillinger på den minst avspilte låta, er suksessen utvilsom.


Jasta - Jasta


Frontmannen i hardcore-legendene Hatebreed, ville utforske et mer tradisjonelt lydbilde på sitt første soloalbum. Et lydbilde han har fortsatt utviklingen av, med stor suksess. Ikke bare for sine egne ting, men også som produsent for Dee Sniders siste soloalbum. Med en miks av Hatebreed og mer melodisk metal, låter det veldig amerikansk, tungt og intenst. Ikke dumt! Limp Bizkit - Gold Cobra


Dette albumet startet en pause for Limp Bizkit som plateartister som har vart helt til i år, med singelen "Dad Vibes". En låt som forøvrig virkelig viste at bandet fortsatt kan produsere fengende nu-metal.

"Gold Cobra" derimot var den siste spikeren i publikums elsk av Fred Durst & Co. Utenom flere turneer, ble det stille. Men nå? Velkommen tilbake, gutter. Det er varmt i vannet, hopp uti.


Ti skiver som fyller ti år i år. Kanskje noen glemte, glemte med rette. Det får være opp til andre. Vi synes dette er album som fortjener en ny sjanse. En runde til i spilleren. Det kan være gull i de fjella. Utenom "Lulu" da. Brenn den driten. God helg, Grailers!


Recent Posts

See All
1/1

1/4
1/1

1/4