This One Goes To Eleven: Ronny Flissundet
Foto: Irmina Lunnøy
“This One Goes To Eleven” stiller vi musikere 11 spørsmål om diverse ting.
Verre erre ikke. Denne uka: Ronny ”Råskinn” Flissundet fra
KITE, Dunderbeist og Damokles.
1. Beskriv bandet ditt med tre ord. Intet mer, intet mindre.
1- Tungt, mørkt og skittent. 2- Fandenivoldsk, groovy og fengende. 3 -Post-traumatisk sprelsk galskap. (tre ganger tre blir ni det…)
2. Hva er det første bandet som gav deg mersmak for tyngre musikk?
– Vokste opp med ei kul storesøster som presenterte meg for masse nytt og spennende i barneskolealder, som Ozzy, Ministry og Metallica bl.a. Vært konstant nysgjerrig på og i ytterligere dypdykk i tyngre rock siden.
3. Var det mange likesinnede rockere der du vokste opp?
– Ja, på Flisa var vi fire stk. (eventuelt fem om man regner med Finn..) Så vi starta pønkeband på loftet til de som bodde på stor gård og hadde tålmodige foreldre. To av oss fortsatte med dette band-styret lengre enn de andre, og jeg og Ole spiller fortsatt sammen den dag idag ( i KITE)
4. Hva er din beste konsertopplevelse?
– Å, der er det mye å ta av! Men Faith No More på Kalvøya 93 rager høyt (Angel Dust turneen), sammen med Tool på Roskilde i 2001 ( Laterlalus turneen) og også Refused på klubbscena på Sentrum Scene i 97 (Songs to fan the flames turneen). + Hvilken som helst av Motorpsycho konsertene jeg så på Trust Us runda i 98-99, DER har du et band i sin prime som knuste alt annet!
5. Hva er din verste?
– Hmm, den var verre. Har blitt skuffa en del ganger, så det er nok lett å gå for en av de man har hatt superforventinger til som absolutt ikke har innfridd. Måtte bare stikke halvveis uti en Mastodon konsert på Sentrum Scene for en stund siden bl.a. (Selv om jeg også har sett de fantastisk bra opp til flere ganger). Metallica også har dessverre vært rimelig krise de siste gangene jeg har sett de.
6. Om du måtte velge kun 1 måltid på rider´n din resten av livet, hva ville du valgt?
– Kylling red curry thai something. Funker alltid. Ferdig snakka.
7. Meat Loaf? Yay or Ney? Hvorfor?
– Ney takk. Kan styre meg. Blir for kvasi-pompøst for meg as.
8. Hva er det mest slitsomme med å spille i akkurat ditt band?
– De evinnelige diskusjonene på messenger og mail frem og tilbake om småting i låtskisser og all annen bandbusiness i mikrodemokratiet hvor alle har sterke meninger på hver sin kant og man aldri blir enige om en drit. Haha
9. Hvor viktig kjennes det å komme seg på veien og spille konsert og festivaler med tanke på mindre fysisk platesalg?
– Akkurat nå etter snart et år med pandemi og restriksjoner og smittevernstiltak kjennes det fryktelig nødvendig. Platesalg eller ei ( ikke at det er så sjukt mye å skryte av på den biten uansett). Blir idiotisk rastløs av dette, og har et sterkt ur-behov etter å reise rundt og spille live igjen, noe som jeg tror gjelder for de fleste om dagen. På den annen side så har det ført til en god kreativ og produktiv flyt, og jeg sitter nå inne med et ferdig album for hvert av de tre banda mine som venter på å slippes så fort anledningen byr seg, samt også godt i gang med låtskriving og demo-recording av påfølgende materiale. Hva skar’n gjøra liksom..
10. Slett ett band fra jorden og forklar hvorfor.
– Vil ikke slette noen jeg. Syntes alle har livets rett på sitt vis, om de heter Nickelback eller Volbeat. Men kanskje litt døllt og safe svar, så med Sharma-gunnen pressa mot tinningen så sier jeg (delvis motvillig): John Olav Nilsen og Gjengen. Fordi.
11. Hva gjør DU om du skrur opp til 11?
– Da har jeg nok forvillet meg inn i en mockumentarfilm fra 80 tallet og står der og kaverer med Marshall ampen min. Ingen av mine avspillingsenheter går så høyt nemlig. Det kan jeg stå 110% inne for… Men dad humour til side, OM jeg skulle skrudd opp noe til 11 som den mest naturlige sak i verden så måtte det ha vært Panteras «Vulgar display of power», som er den feteste metalskiva ever.
Damokles sin nyeste singel "Ms. Misanthropy" er å få hørt nå der god musikk strømmes!
