• Eric Sharma

THIS ONE GOES TO ELEVEN: Pål Gauslaa Sivertzen


I spalten “This One Goes To Eleven” stiller vi musikere 11 spørsmål om diverse ting. Verre er det rett og slett ikke. Med oss til å svare på spørsmål denne runden: Pål Gauslaa Sivertzen, studiohøvding i Vakuum Studio og trommis i bandet Orbiter, som er høyaktuell med EP'en "Lead Head".


Beskriv bandet ditt med tre ord. Intet mer, intet mindre.


Øl, svette og tyngde.


Hva er det første bandet som gav deg mersmak for tyngre musikk?


Jeg tror «Volcano» av Satyricon var den første skiva jeg kjøpte som åpna øynene mine for at det fantes mye et mye større utvalg av fet, tung musikk enn det man plukka opp på radio og TV. Jeg hadde en 3-disk CD-spiller, men de to andre slotsa var vel mer eller mindre bare til pynt i månedene etter det.


Var det mange likesinnede rockere der du vokste opp?


På Gjøvik var det egentlig en ganske god håndfull med rockere rundt min årgang! Selv om jeg ikke gikk musikklinja, tilbrakte jeg vel mesteparten av min ledige (og noe ikke-ledige) skoletid i den fløyen av skolen. Vi hadde også en dritbra kommunal musikkskole som het Rockeverkstedet, med studio og øvingslokaler drevet av ildsjel Jarle Hagen i en gammal mølle. Fikk spilt fra meg på trommer og bass med 80s hårmetall og psykedelisk rock i løpet av de siste åra mine der i byen, og hver torsdag var det fylla og jam på kjellern på Chaplin bar. Det låt nok aldri noe særlig bra, men jævla moro var det!


Hva er din beste konsertopplevelse?


Tror det må være Dillinger Escape Plan sin avskjedsturné for et par år siden, da de spilte på Rockefeller. Jeg hadde ingen hørsel, ingen stemme, og kun gelé i beina etterpå, men fy faen så moro det var. At jeg skulle mikse den første Orbiter-skiva noen dager etter var kanskje ikke verdens lureste idé, da... Så hvis du synes det er en litt rar miks med mye cymbaler i diskanten på den skiva veit du nå at det var takket være Dillinger.


Hva er din verste?


Har ikke hatt det så gæli på konsert ass! Den kjipeste var kanskje da jeg og et kompiser skulle se The Sword på John Dee, og vi hadde kjøpt tidenes største sånn novelty cone som vi fyrte før konserten. Aldri har tida gått så sakte, og sjeldent har jeg vært så lite keen på å stå oppreist i en hel time.


Om du måtte velge kun 1 måltid på rider´n din resten av livet, hva ville du valgt?


Pizza for life. Jeg skryter på ingen måte på meg å ha et classy kosthold. Du finner nok mange av mine favorittmåtider i barnemenyen. På forrige boplass kommenterte faktisk ungene til huseier på at det lå så sykt mange grandis-esker nedi søppelkassa etter jeg flytta inn. Skal du dra på kvalitetspizza-eksursjon, føkk Italia, dra til Stranda.


Meat Loaf? Yay or Ney? Hvorfor?


Musikken? Ney. Litt for musikal-vibber på hele greia. Men av bitch-titted Bob er jeg fan!


Hva er det mest slitsomme med å spille i akkurat ditt band?


Det er vel når jeg føler at vi står og stanger huet i veggen med skriveprosessen. Skrivinga går så jævlig i perioder – plutselig kommer det tre låter på et par øvinger, og så går det et halvt år til vi får gnisten igjen. Men jeg skal ikke klage, for vi er alle tre like dedikerte til bandet, og vi har med noen unntak møttes 2 ganger i uka i 5 år nå for å spille sammen. Det er jeg sjukt takknemlig for – at vi alle setter av tid og penger, og at vi prioriterer å holde dette toget gående. Det har jo leda til at vi har fått slippi skive både i 2019 og nå i 2020. Går ting som planlagt, kommer det en singel seinere i år som allerede er ferdig mastra, og en ny EP til neste år!


Hvor viktig kjennes det å komme seg på veien og spille konsert og festivaler med tanke på mindre fysisk platesalg?


Jeg har vokst opp i en bransje hvor platesalg allerede har vært dødt fra starten av, så for meg virker det jo helt naturlig. Det er veldig synd, for jeg skulle veldig gjerne levd i en tid som på 70-tallet, hvor de store banda slapp minst ei skive i året. Tenk så mye bra musikk man hadde fått fra favorittbanda sine! Jeg er mye mer platenerd enn jeg er konsertgjenger, så jeg hadde satt mye mer pris på en bransje hvor platene kunne få artistenes hovedfokus igjen. Dessverre blir nok ikke det realiteten igjen noen gang, tipper jeg.


Slett ett band fra jorden og forklar hvorfor.


Jeg tror kanskje jeg vil våge å påstå at Bring Me The Horizon ikke har tilført noe av verdi til verden, så de kunne godt heller ha satsa på en karriere bak disken på bensinstasjonen for min del.


Hva gjør DU om du skrur opp til 11?


Trommer til favorittplatene mine! Mastodons «Blood Mountain» eller Clutch sin «Robot Hive/Exodus» er vel de som snurres oftest i den sammenhengen. Orbiters øvinger på Økern kan heller ikke sies å gå spesielt rolig for seg. Er vel derfor vi nettopp ble kasta ut for å ha plaga huseiere i nabobydelen Risløkka, på andre sida av t-banelinja. Om ikke DET er å skru opp til 11 veit ikke jeg.

Orbiter sin nye EP "Lead Head" kan streames der god musikk streames og kjøpes digitalt på https://orbiterrocks.bandcamp.com/

Recent Posts

See All

1/5

1/4

1/5

1/4

The Holy Grail

Kontakt: post@theholygrail.no

Presseskriv, info om band eller annet promomateriale: presse@theholygrail.no

  • Facebook
  • Instagram
  • YouTube