top of page
  • Writer's pictureEric Sharma

THIS ONE GOES TO ELEVEN: Michael Myklebust


Foto: Brennvidde Foto


I “This One Goes To Eleven” stiller vi musikere 11 spørsmål om diverse ting.

Verre erre ikke. Idag spør vi vokalist og skrikoppmaker i Dangerface, Michael Myklebust, 11 strake spørsmål.


1. Beskriv bandet ditt med tre ord. Intet mer, intet mindre.


– YOLO Partyband 2000


2. Hva er det første bandet som gav deg mersmak for tyngre musikk?


– For min del tror jeg det var Rage Against the Machine. Som så mange andre. Groovy og hardt. Så gikk musikksmaken videre til punk/skatepunk. Var en del innom nu-metal også en god periode, så endte jeg bare alltid tilbake til punk/hardcore.


3. Var det mange likesinnede rockere der du vokste opp?


– Njæ, ikke før vi kom litt opp i 17-18årsalderen. Da møtte jeg en ny verden av likesinnede mennesker. Noen år senere så fant jeg den lokale hardcorescenen, og få år etter det begynte jeg i band selv. Good times. Samt bad times.


4. Hva er din beste konsertopplevelse?


– Vanskelig spørsmål. Nesten like vanskelig som «Hva er din favorittfilm?». Én av de kuleste eller favorittminner/ konsertopplevelse må være Alkaline Trio (med Thrice og Rancid samme kveld) på Rockefeller. Jeg var/er hardbarka Alkaline Trio-fan, og på den tida var det elsket for det bandet på topp. Jeg ordna meg plass helt foran og fikk plekter personlig fra den mørke herre-Matt Skiba fra scenen.


5. Hva er din verste?


– Verste, ja. Hva kan man si? Jeg har sett en god del bra, og absolutt sett mye dårlig, men den mest skuffende gigen jeg kan komme på nå var (jeg blir sikkert halshugga for dette av Gard fra Pappasaft nå, men) Bouncing Souls på West Coast Riot i Gøteborg 2009. Kanskje pga. jeg hadde så store forventninger, kanskje fordi vokalisten ga så sykt lite av seg selv, og brydde seg lite, vokalmessig og publikumsmessig.


6. Om du måtte velge kun 1 måltid på rider´n din resten av livet, hva ville du valgt?


– Jeg må være så enkel og si burger. En god burger. Med guacamole.


7. Meat Loaf? Yay or Ney? Hvorfor?


– Meat Loaf, yay! Meat Loaf var en av 3 første CD-er jeg fikk. CD-spiller var forsåvidt nytt og vi fikk med 3 CD-er. Absolutt Summer Hits (som inkluderte «My Name is Luka» og «Habba Habba Zoot Zoot»), Bob Marley, og The Vey Best of Meat Loaf. Jeg hadde akkurat flytta til Stavanger og denne plata redda hverdagen. Sammen med TV1000.


8. Hva er det mest slitsomme med å spille i akkurat ditt band?


– Det mest slitsomme med DANGERFACE er at det ALDRI er et enkelt svar å få. Alle vil HA noe å si, men har ikke noe å si. Mange kuker, masse søltype greie. Ellers enn det så er det ikke mye negativt å si om den banden. Mye dansk i monitor. Beste gjengen jeg har spillt med. Latterkrampe hver mandagsøving.


9. Hvor viktig kjennes det å komme seg på veien og spille konsert og festivaler med tanke på mindre fysisk platesalg?


– Det å spille i band, men ikke å kunne reise å spille er nær døden. Tror vi alle er i en mild depresjon. Savner å svette til jeg nesten svimer av. For oss er det viktigere å kunne spille enn å øve. Vi jobber hardt med plate nummer 2 og har kommet opp til 16 nye låter, men er så å si i velge/vrakestadiet. Helt til vi kommer til 10 låter vi vil ha på plata.


10. Slett ett band fra jorden og forklar hvorfor.


– Oisann. Slette et band. Vanskelig. Jeg synes vi må ha all type band for å få de som faktisk er bra til å skinne frem. Dette er det pedagogiske svaret. Det ærlige svaret er en hel sjanger. Mumle-rap. Jeg kjenner en type kvalme når jeg hører det. Hvorfor? Jeg kjenner at jeg blir provosert av å høre det. Jeg har mine emosjonelle grunner. Men at det klarer å få frem en type følelse fra meg betyr jo kanskje noe i seg selv. Kanskje Forakt. Ja, Ren forakt.


11. Hva gjør DU om du skrur opp til 11?


Om jeg skrur opp til 11 så blir det fest med Taylor Swift. Mye og masse Taylor Swift.


Dangerface har nå sluppet singelen "Bad Ideas" og er også å finne i Spotify sin "New Punk Tracks"-liste.

Recent Posts

See All
bottom of page