THIS ONE GOES TO ELEVEN: Hallvard Gaardløs

Foto: Even Varpstuen Evensen

“This One Goes To Eleven” stiller vi musikere 11 spørsmål om diverse ting.

Verre erre ikke. Denne uka: Hallvard Gaardløs fra Spidergawd, Draken, Orango og masse mer.

1. Beskriv bandet ditt med tre ord. Intet mer, intet mindre.

- Draken: Veldig, veldig høyt.

Spidergawd: Helt forjævlig høyt.

2. Hva er det første bandet som gav deg mersmak for tyngre musikk?

- Iron Maiden. Så musikkvideoen til Wildest Dreams på NRK Svisj, og ble helt blåst av banen. Hadde aldri sett eller hørt noe så tøft før. Jeg fikk etter hvert tak i Dance of Death på CD, og jeg har ikke sett meg tilbake siden. Det anbefales å ta et gjensyn på den Wildest Dreams musikkvideoen forresten. Den har ikke tålt tidens tann!

3. Var det mange likesinnede rockere der du vokste opp?

- Vi var en solid liten gjeng på Toten, ja. Vi var ikke mange nok til å være sære eller kresne, så vi hørte på alt mulig som folk likte. Klassiske tungrockband som Purple, Maiden og Metallica gikk hånd i hånd med alt fra Korn, Immortal, Creed (!!) og Bigbang. Eklektisk er bare fornavnet, men vi tenkte ikke et sekund på det da.

4. Hva er din beste konsertopplevelse?

- Jeg har mange fantastiske konsertminner. Det som står sterkest i minne nå, er Judas Priest i Oslo Spektrum 5. Juni 2018. Jeg var der med kjæresten min, det var veldig ferskt og vi var nyforelska. Bestekompisen min var og der, og jeg husker den følelsen når Priest midtveis i konserten fyrte av med Turbo Lover. Det var noe som skjedde da, jeg ble bare helt euforisk! Vi sang med av full hals alle tre, og hadde det som plommen i egget neppå gulvet der. Etterpå i konserten spilte de Night Comes Down for første gang siden før jeg var påtenkt, og de valgte også gode låter fra den aktuelle plata da, Firepower. Jeg var så glad og nyforelska da husker jeg, at det knapt gjorde noe at verken KK. Downing eller Glenn Tipton var der. Richie Faulkner jobba som en sann helt til gjengjeld, og Rob Halford låt bedre enn på mange år. Lenge leve kjærligheten, lenge leve Judaspresten!

5. Hva er din verste?

- Dette er nok ikke den aller værste konserten jeg har vært på, men jeg ble veldig skuffa over Weezer på Bukta i 2019. Jeg liker noe av det de har gjort jeg, men den konserten var rett og slett stusselig altså. Det var et band som verken tok seg sjøl og sitt publikum seriøst, og spellinga var utrolig slapp. Det var skuffende, og litt trist egentlig!

6. Om du måtte velge kun 1 måltid på rider´n din resten av livet, hva ville du valgt?

- Det måtte ha blitt no fisk. Torsk med rotgrønnsaker og poteter, se det er mat! Det er ikke for tung mat heller, som jo er bra. Har du prøvd å spille konsert etter å ha spist på indisk restaurant for eksempel? Altså, det er fantastisk mat, men du må jo rydde kalenderen etter et slikt måltid. Du står oppå scena der og prøver å se tøff ut, når alt du egentlig vil er å kneppe opp buksesmekken og legge deg flat for en kåbbåystrekk på soffa’n… Hahaha, det er ikke bare greit, stol på meg!

7. Meat Loaf? Yay or Ney? Hvorfor?

- Altså, jeg klarer ikke å engasjere meg veldig verken for eller mot Meat Loaf. Så da får vi nesten si ney, da.

8. Hva er det mest slitsomme med å spille i akkurat ditt band?

- I Draken er det stort sett jeg som synger, og det synes jeg er jævla slitsomt skal jeg være helt ærlig. Ikke misforstå; jeg liker å synge jeg, men det er slitsomt! Det er vanskelig for jeg må konsentrere meg om både basspillinga og synginga samtidig, det er hardt for stemma fordi jeg ofte legger melodiene jeg finner på altfor høyt, og siden jeg teknisk antageligvis synger helt feil, så går jeg rundt og uroer meg for at stemma skal ryke hver gang før konsert. Resultat: slitsomt! Løsning: Nei jevettafaan, kanskje jeg rett og slett får krype til opp-ned-korset og begynne å ta sangtimer??! Eller enda bedre: få gitarist Even til å synge mer. Der jobber jeg faktisk med saken!

9. Hvor viktig kjennes det å komme seg på veien og spille konsert og festivaler med tanke på mindre fysisk platesalg?

- For de banda jeg spiller i, om det er Spidergawd, Orango eller Draken, så er det å være på veien og spille konserter helt essensielt. For å selge billetter, joda, men ikke minst for å selge merch, og da mest av alt fysiske vinyl (og faktisk enda CD, nede i Europa). Alle disse banda er heldige nok til at det blir solgt en del vinyl på forssalg, og en del i butikkene, men etter release er det helt nødvendig å komme seg på veien for å selge mer plater. Uten merch,- og platesalg på konsertene hadde vi ikke fått det til å gå rundt, så enkelt er det. Så kjøp merch fra band dere digger når dere er på konsert, folkens!

10. Slett ett band fra jorden og forklar hvorfor.

- Anthrax. For så vidt ikke klodens verste band, men det må være klodens mest overflødige og overeksponerte. De er oppvarmingsband for fete band HELE jævla tida, så jeg har endt opp med å se de en hel del. De er alltid like dårlige, og jeg blir alltid like irritert over at jeg må stå og holde ut ulyden mens jeg venter på det jeg har kommet for å se. Tenk deg en planet uten Anthrax, og miltbrann for den del. Det hadde vært fantastisk!

11. Hva gjør DU om du skrur opp til 11?

- Skrur opp Hiwatt’en min til 4. Jeg tør ikke tenke på hva som skjer hvis jeg skrur den opp mer enn det….

Draken er aktuell med den nye singelen «Mountain In An Endless Ocean» og deres debutplate slippes 26. Mars! Det brygger noe fra Spidergawd-leiren også....