THIS ONE GOES TO ELEVEN: Erlend Hjelvik
Foto: Synne Nilsson
I spalten “This One Goes To Eleven” stiller vi musikere 11 spørsmål om diverse ting. Verre er det rett og slett ikke. Med oss til å svare på spørsmål denne runden: Erlend Hjelvik, Ex-Kvelertak og straks aktuell med nytt album med sitt nye band Hjelvik.
1. Beskriv bandet ditt med tre ord. Intet mer, intet mindre.
Hardt, energisk og fengende!
2. Hva er det første bandet som gav deg mersmak for tyngre musikk?
Her må jeg faktisk gi æren til the Prodigy, jeg fikk rent bakoversveis da jeg så Firestarter på Topp 20 som guttunge. Ikke at jeg ser på the Prodigy som metall eller noe, men hvertfall andre og tredje albumet anser jeg som hard musikk med en del metal/punk elementer. De fikk meg uansett inn på rett spor når det gjaldt å få smaken på “skikkelig musikk”.
3. Var det mange likesinnede rockere der du vokste opp?
Vil ikke påstå det bortsett fra at det var ganske bred enighet om at Metallica var bra i klasserommet i Vikedal, skjønt det gikk vel mest i Load og Reload. Rundt 15-årsalderen var plutselig Slipknot, Dimmu Borgir og Cradle of Filth det store for min del og det var jeg vel ganske alene om å synes. Så ballet det på seg derfra med band som Immortal, Darkthrone og Satyricon et år eller to senere.
4. Hva er din beste konsertopplevelse?
Her må jeg nok tilbake til ungdommen før jeg ble blasert og begynte å foretrekke å se konserter fra bakerst i lokalet! Immortal på Roskilde festivalen i 2003 var ganske magisk. Da var jeg atten år og hadde hørt Sons of Northern Darkness albumet i filler et par år, så det var en god forløsning å endelig få se dem live. Jeg syntes til og med lydsjekken til Abbath var et dødsbra show i seg selv der han halvspilte diverse heavy svisker!
5. Hva er din verste?
Det er få ting som er verre enn å spille en dårlig konsert og de har jeg hatt et knippe av. Jeg tror den verste var da jeg spilte med Kvelertak by By:Larm i 2007 eller noe. Vi var skikkelig spente og gira på at vi liksom fikk den store sjansen det var å spille der, så vi ni-øvde et par uker i forkant men selvfølgelig så gikk alt sammen i dass da vi endelig kom på scenen og fikk ikke til noe som helst. Til slutt ble jeg så frustrert at jeg sparka en ølflaske ut i publikum og traff en venninne av søsteren min i magen, bare sånn for å gjøre vondt verre. Da var jeg en god blanding av skam og flau!
6. Om du måtte velge kun 1 måltid på rider´n din resten av livet, hva ville du valgt?
Chiligryte! Det blir jeg aldri lei av, men spørs nok mer med de som må omgås meg!
7. Meat Loaf? Yay or Ney? Hvorfor?
Yey! Jeg synes Bat out of Hell er et dritbra album som svinger som faen, jeg klinker til og kaller det tidenes beste fest-album!
8. Hva er det mest slitsomme med å spille i akkurat ditt band?
Ingenting så langt, alt kjennes nytt, friskt og digg ut siden jeg akkurat har startet opp. Spør meg igjen om fem år!
9. Hvor viktig kjennes det å komme seg på veien, spille konserter og festivaler med tanke på mindre fysisk platesalg?
Det er viktig av mange grunner, først og fremst så er det å spille en bra konsert den beste reklamen du kan få for bandet og for det andre så ligger mesteparten av kronasjene i konsert honorar og merch salg. Jeg gleder meg til dette Corona-pisset blir ferdig og det går an å komme seg ut på veien igjen!
10. Slett ett band fra jorden og forklar hvorfor.
Jeg tenker at det ikke er så lurt å tukle med fortiden… Hva om jeg svarer Bee Gees her og plutselig oppdager at jeg selv er i ferd med å viskes ut ala Tilbake til Fremtiden!? Det er nok tryggest å melde pass!
11. Hva gjør DU om du skrur opp til 11?
Da står jeg og skriker på scenen! Som tidligere nevnt gleder jeg meg sinnsykt til å spille live igjen og alt det andre som følger med. Det var veldig kult å annonsere i dag at HJELVIK skal spille på Tons of Rock neste år, det føles som et lys i enden på Corona-tunnelen!
Hjelvik sin debutplate "Welcome To Hel" slippes 2o. November!
