THIS ONE GOES TO ELEVEN: Asbjørn Halsten
Foto: Thea Torgersen
“This One Goes To Eleven” stiller vi musikere 11 spørsmål om diverse ting.
Verre erre ikke. Denne uka: Asbjørn Røen Halsten fra Jaggu.
1. Beskriv bandet ditt med tre ord. Intet mer, intet mindre.
– Intenst, Tungt og lærerikt.
2. Hva er det første bandet som gav deg mersmak for tyngre musikk?
– Kanskje Bare Egil Band med Optimist og Tægging låta. Det var først når jeg ble introdusert for Bare Egil Band, og Gartnerlosjen med litt Rammstein introdusert av søskenbarna mine, kanskje fordi det var ganske tullete og rælete! Likte det med humor.
Og mange år etter har jeg vel bare leita etter det som er tyngst og mest ekstremt. Det snakker til meg, og treffer sjela ganske bra. High On Fire er desidert favoritt band, helt sikkert fordi jeg føler mye humor når jeg hører Matt Pike herje med mikken.
3. Var det mange likesinnede rockere der du vokste opp?
– I Lillehammer, Ikke mange, men vi var da noen som digga det. Fotballgjengen var veldig utbredt, og det var mange av dem. De skulle alltid spille kassegitar på nach, “Wonderwall” og hele den greia, De hørte bare på britisk indie, Pete Dorothy, Artic Monkeys, Oasis og slike ting.
Dem ropa og skreik “Dont look back in anger” på festene vi var på, og forguda den type musikk.
Rock og Metal regjerte ikke voldsomt for å si det sånn men var ett par artig skruer som ordna band. Ett av dem holder fortsatt på idag som bandet WAIL.
Jeg drev med veldig mye annet enn musikk på den tida, og skata med kompiser og filma tullesketsjer.
Det gikk i Dead Kennedys, RATM, SOAD, Rammstein, Pantera, Metallica, Slayer, Tool, Satyricon og veldig mye Dimmu Borgir for vår del, så det var noen likesinnede jeg vanka med, men bare som fans.
Hele universet vårt levde gjennom den musikken.
Den slags var umulig å få lov til å spille på fotballnach.
Det var vel starten på isberget for oss.
Var også en av mine beste venner som fikk meg til å spille bass fra samme gjengen.
4. Hva er din beste konsertopplevelse?
– Gojira på Parkteateret i 2012, pluss hundre andre det ikke er plass til å nevne her. Noen av de beste opplevelsene har vært når jeg dro alene på konsert, og dette var en av de gangene, fikk engangskompis på første rad og fistbumps av hele bandet!
Weedeater må vel også nevnes som en av de bedre jeg har sett rent underholdningsmessig, bare fordi Dixie er ganske i det når han spiller! Dette var på Blitz for ikke så lenge siden. Makan til grimaseri har jeg ikke sett...
5. Hva er din verste?
– Mastodon på Roskilde 2015. Massive lydproblemer, og frustrert band. De var forvirra hele settet. Føltes ut som en dritlang soundcheck med dårlig stemning. Lyden forsvant i 15-20 minutter også. Så det var helt stille mens de fortsatte, og folk bare begynte å sette seg ned å prate om andre ting. Var bare ett STORT antiklimaks.
Og Corona, det er vel den værste konsertopplevelsen.
6. Om du måtte velge kun 1 måltid på rider´n din resten av livet, hva ville du valgt?
– Vegetartaco. Smalahove hadde vært lættis da..
7. Meat Loaf? Yay or Ney? Hvorfor?
– Yay som skuespiller.
Har bare hørt altfor lite på han til å gjøre opp en mening egentlig. Ganske musikalvibe over hele greia. Og jeg kan ikke fordra musikaler. Teater i musikkform rett i tryne ganske fælt for meg.
8. Hva er det mest slitsomme med å spille i akkurat ditt band?
– At vi skal være så hardbarka hele tida. Og ha SoMe i hode 24/7. Og at vi lærer mye, jeg er lat.
9. Hvor viktig kjennes det å komme seg på veien og spille konsert og festivaler med tanke på mindre fysisk platesalg?
– Blir vel ikke viktigere enn det! Drømmer også om mer fysisk platesalg. Bandet starta sommeren 2018, så vi rakk egentlig ikke turnere.
10. Slett ett band fra jorden og forklar hvorfor.
– Nickleback er jo gøy å slette da. Men da hadde vi kanskje ikke hatt det så gøy heller?
11. Hva gjør DU om du skrur opp til 11?
– Gliser som en pervers guttunge
Jaggu jobber for tiden med sitt andrealbum, og førstealbumet "Revenantian" har blitt lansert på kassett via Evil Noise Recordings.
