• Eric Sharma

THIS ONE GOES TO ELEVEN: Arne Skagen


Foto: Pål Laukli


I “This One Goes To Eleven” stiller vi musikere 11 spørsmål om diverse ting.

Verre erre ikke. Idag spør vi selveste Captain Poon, Arne Skagen fra Bloodlights og Gluecifer de klassiske 11 spørsmålene.


1. Beskriv bandet ditt med tre ord. Intet mer, intet mindre.

– Tight, hardt, catchy


2. Hva er det første bandet som gav deg mersmak for tyngre musikk?


– Ac/Dc var utvilsomt starten på alt.


3. Var det mange likesinnede rockere der du vokste opp?


– Utrolig nok, i Bærum, som alltid vil bli ansett som thee snobbekommune de luxe, var vi en relativt stor gjeng som kun hørte på Ozzy, Maiden, Ac/Dc etc. Det var liksom bare det som gjaldt, enten du bodde i blokk eller stor fet enebolig.


4. Hva er din beste konsertopplevelse?


– Ac/Dc i Drammenshallen i -88. Jeg var ikke den største i gjengen for å si det sånn, men jeg og en annen liten kompis møtte noen store jenter som lot oss sitte på skuldrene sine, så vi i perioder av konserten hadde balkongutsikt, haha. Glemmer aldri det.


5. Hva er din verste?


– Verste konsertminne får man vel mest hvis man på eget initiativ oppsøker dritt. Selv gjorde jeg jo indirekte det da jeg gikk for å se Entombed som support for Volbeat. Etter Entombed ble jeg igjen for å se litt hva dette danske megapopulære bandet var for noe. Etter fem låter måtte jeg bare komme meg til hælvete ut og bort fra Sentrum scene. Det verste med sånne opplevelser er vissheten om at det er masse folk i lokalet som sikkert digger masse av det samme som en selv, som allikevel står der og rådigger noe så forpult ræva.


6. Om du måtte velge kun 1 måltid på rider´n din resten av livet, hva ville du valgt?


– Hm, jeg er unormalt glad i indisk mat, så kanskje Butter chicken er det som hadde gått ned lettest, men det er ikke en tanke som høres særlig hyggelig ut.


7. Meat Loaf? Yay or Ney? Hvorfor?


– Lite forhold til the Meat som hans svigersønn Scott Ian (Anthrax) konsekvent omtaler han som. Det er absolutt ikke noe Ney, mest at jeg aldri har vært spesielt opptatt av musikken hans.


8. Hva er det mest slitsomme med å spille i akkurat ditt band?


– I et gjenforent Gluecifer må man være et blasert rasshøl hvis man finner noe som helst som minner om slitsomt. Før, med Bloodlights som jeg holdt på med i mange år etter at gamlebandet ble oppløst, var det nok det å alltid bli sammenlingna med Gluecifer. Hvis folk bare kunne høre på det som et band og ikke dra paralleller hele tida, kunne nok riden blitt litt kulere. Gluecifer (som da var oppløst) ble mest som et lik i lasten. Også må jeg så klart ikke glemme, halvfulle tyskere som står å closetalker inn i øret ditt om sine helt meningsløse minner om alle konsertene de har sett med deg og lurer på om du husker dem.


9. Hvor viktig kjennes det å komme seg på veien og spille konsert og festivaler med tanke på mindre fysisk platesalg?


– Akkurat den greia der er akkurat som før. Spiller du i rockeband har det aldri vært noe annet enn å spille konserter som er hovedgeskjeften. Før var det et evig gnag om at man ble utnytta og lurt av plateselskapene. Forskjellen nå er bare at nå har det kommet et ledd som lurer både band OG plateselskapene, haha. Der har idiotene i platebransjen kun seg selv og takke. Hadde de klart og lage sine egne streaming-plattformer i tide, hadde alt dette blitt annerledes. De kunne fortsatt å tjene penger på å lure artistene sine, istedet ble de lurt selv.


10. Slett ett band fra jorden og forklar hvorfor.


– Tja, vi hadde sikkert klart oss greit uten Sabathon. Bandet og sjangeren «war metal» (hmmm, er det noe som heter det? Hvis ikke bør det hete det fra nå) er vel generelt det døveste som finnes. Det er de merkeligste ting som skaper store bølger, og det der kommer høyt opp på min «merkelig» liste. Det kan godt hende at de ler seg ihjel innvendig når de står der på scena blant tanksene sine og andre stupide war metal rekvisitter, men jeg mistenker dessverre at det ikke er tilfellet.


11. Hva gjør DU om du skrur opp til 11?


Da gjør jeg som alle andre fornuftige mennesker og setter på 2020’s beste album, GBZ «Algorithm and Blues»


Lørdag 4. September spiller Gluecifer opp til dans for å dra inn litt kroner til Last Train i Oslo. Billettprisene er litt stive, men skal være med hjelpe Last Train opp på beina igjen. Sikre deg en billett nå!

Recent Posts

See All

1/5

1/4

1/5

1/4

The Holy Grail

Kontakt: post@theholygrail.no

Presseskriv, info om band eller annet promomateriale: presse@theholygrail.no

  • Facebook
  • Instagram
  • YouTube