• Eric Sharma

Skambankt: Intervju med Terje Winterstø Røthing


Foto: Eirik Halvorsen


Vi slo av en prat med gitarist og vokalist Terje Winterstø Røthing om Skambankt sine planer, studiodetaljer og det å ha roa reka litt på de to siste utgivelsene.


Halla! Gratulerer med ny skive! Vi må nok dessverre begynne denne tralten med den vanlige “Åssen går det med bandet i midten av en pandemi?”. Jobbes det eller er alle litt i dvale-modus?


– Hei og takk! Det jobbes som bare det. Vi har laget mye musikk det siste året. Spilt inn et nytt album og pre-produsert mange av låtene til det som skal bli det neste. I tillegg har vi, takket være «1994», kunnet spille en del konserter. Hell i uhell der. Litt annerledes konserter har det vært, men det har fungert som et fint plaster på pandemi-såret. Hadde vi ikke kunnet spille disse litt nedpå-konsertene, hadde det nok ikke blitt så mye live-spilling på oss heller det siste året. Vi har også streamet et par konserter, som har gått bra.


“Jærtegn” er ille langt unna “Horisonten brenner”. Er dette litt påvirket av arbeidet med “1994”?


– Helt klart. Men vi synes ikke det er så ille. Vi hadde egentlig tenkt å gi ut en annen type plate nå, men så ombestemte vi oss en uke før vi dro i studio i fjor sommer. Hadde ferdig demoer til et «rockealbum». Men da vi innså at 2021 også sannsynligvis kom til å bli et unntaksår, fant vi ut at vi ville lage en unntaksplate til. Vi har hatt det skikkelig fint med «1994», så det er egentlig ikke et stort offer. Men det var ikke noe poeng å lage den platen en gang til, så derfor har vi utvider rammene litt på «Jærtegn». Vi har f.eks tillatt mye mer el-gitar på denne. På «1994» spilte vi kun på akustiske gitarer. Energinivået er også tidvis skrudd opp et par hakk.


Det handler litt om hvilke type konserter det er mulig å gjennomføre i disse tider. Det frister ikke å dra ut å spille høyenergiske rockekonserter foran sittende publikum med en meters avstand.


Når det er sagt, er vi vanvittig stolte av dette albumet, og det er litt spesielt å tenke på at dette albumet aldri hadde blitt akkurat sånn dette, hvis vi ikke var i denne situasjonen.


Dere har fire nye versjoner av eldre låter på skiva. Hvordan landet dere på akkurat disse fire?


– Vi velger de melodisterke låtene våre som i tillegg har en tekst som tåler dagens lys. Det blir mer fokus på tekst i disse versjonene, og da er det ekstra viktig at teksten er god og at den passer formatet.

Foto: Eirik Halvorsen


Hva tenker dere om de i fanskaren som synes det er kulest når det freser og trøkker fra dere, som kanskje nå kanskje kan bli skuffa over to “rolige” skiver på rad?


– Vi tenker at det er greit. Har forståelse for det. Så håper vi på litt forståelse tilbake. Når det er sagt, så synes jeg vi har sluppet billig unna med tanke på tyn av «1994» og de siste singlene fra «Jærtegn». Kanskje folk bare er høflige. He he. Har et inntrykk av at veldig mange også setter stor pris på denne siden av Skambankt. Mange hører på forskjellig type musikk, til forskjellige anledninger. Skulle vi ha lyttet til de som var uenige med oss, hadde dette stoppet opp etter debuten.


Blir det mer fres og trøkk i fremtiden?


– Ja, definitivt! Vi har masse kult liggende på demoer og skal bruke året i år på å spille inn et nytt album, med masse fres og trøkk. Slippes etter planen neste år, når ting forhåpentligvis ligner en normaltilstand.


Om vi skal nerde litt, har dere brukt noe kult gammelt utstyr eller lignende for å skape soundet av plate? Være seg gitarer, amper, pedaler, trommer, miksepult osv… Nerd løs!


– Ba Roar Nilsen (medprodusent, tekniker og eier i «Nabolaget» studio) skrive ned hva vi har brukt. Husker ikke navnet på alt.


(Roar Nilsen sparte ikke på kruttet her. Takk for utfyllende svar Roar! Covid-trygg kjærlighet fra The Holy Grail)

– Plata er spilt inn i et ganske klassisk studio med alle samlet i separate rom på en analog 24-kanals SSL AWS 900 mikser med en blanding av klassisk utstyr, som kompressorer (Universal Audio, Thermionic Culture, TubeTech) og EQer (blant annet Pultecs), og noen gøye nyere ting som f.eks Thermionic sin Culture Vulture vrengboks. Mikseren er veldig fleksibel og man kan route/sende ting rundt på så den, så den brukes ganske kreativt i innspillingsprosessen til paralell kompresjon/bus-kompresjon, kjøre inn i effekter, og «printer» farger til enkeltsporene som havner i den digitale programvaren/innspillingsprogrammet (ProTools). Der jobber man videre, editerer, klipper, gjør pålegg og koser seg før man til slutt ender i miks. Det mest interessante studionørdmessig er kanskje samlingen Neve 33122a, 10 striper med forforsterker og EQer fra en 24 kanals mikser laget for BBC av Neve i 1978 (vi har bilde av George Martin med den mikseren), som ble solgt til Tambourine Studios i Malmø og har blitt brukt på bl.a. The Cardigans og Franz Ferdinand kjente innspillinger. Og funfact; Nina Persson har 2 striper fra samme 24 kanals mikser i egen eie, den vi har 10 kanaler fra, ikke tilsvarende men den samme faktiske mikseren! Utstyret har også blitt omtalt i en artikkel i Sound on sound, nerdeblad for studiofolk, med den svenske teknikeren Tore Johansson sin innspilling av nevnte Franz Ferdinand!


(Mikrofoner verdt å nevne er Neumann U67/km84/M49, Soundelux Elux 251/e49, DPA 4011/4011C/4041, Coles 4038, Royer 121, AEA R-88 mk2A, Wunder CM7, Shure/Beyer Dynamic/Electrovoice/AKG etc., selv om plasseringen nok er viktigst)


Mye av effektene, kompresjon og EQ er spilt inn analogt til disk/programvare. Trommene er mikket med en blanding av både gamle ribbonmikrofoner, som kjent brukt av The Beatles i Abbey Road Studios etc., nye båndmikrofoner, danske kondensatormikker på tammer og med Roland «Space echo» og «Stage echo» båndekkomaskiner og Orban springreverb fra 70-tallet. Klangene, delayene, bruk av vreng på rommikker og kompresjon og eq gir egenart i lyden, kan forme retning og stemning for bandet å spille på og man kommer samtidig nærmere en lydverden man strekke seg mot for å gi en sang auditiv identitet og egenart, et lydbilde som bearbeides videre i miksingen av platen.

Den eldste mikrofonen er nok den som bl.a. brukes på kassegitaren. Det er en Neumann M49 med serienummer 935, den første versjonen av sin modell fra det kjente, tyske mikrofonmerket Neumann, en såkalt «red dot», mæget bra og mæget dyr! Den har gått videre i livet fra en pensjonert NRK-teknikers avskjedsgave til å bo i "Nabolaget" på Rodeløkka nå.


Elgitaren i bruk er i stor grad Roars Fender Jaguar fra 1964 (pre CBS med obligatorisk feiltrykket L på metallplaten ved halsfestet), innom høyst overprisede og heftig omtalte Klon Centaur (kjøpt for 2500,- kr på Musikkweb for 15 år siden), Diamond ekko og tremoloeffekter, Fulltone båndekko med rør og Magnatone Twillighter forsterker. Ellers litt Telecaster, Baryton-gitar, chorus, vibrato, tremolo og annet snacks i sving.


Kassegitarene er en blanding av Terjes håndlagede Strand OM, Bjørn Klakeggs gamle Lewin parlor fra 30-tallet og svenskbygde nylonstrenger som aldri nådde plata, Martin HD-28, Guild highstrung, Hans Egils 12-strengs kassert, ymse andre kasserter og mandolin etc.


Trommer er «Nabolaget» sitt Ludwig 1969 slagverk med 2 tilhørende tammer pluss Børge sin ekstra 18-tommer gulvtam, fordi vi elsker trommer! Skarpen som er mye i sving er en Gretsch Bell brass stålskarp. Bell brass var i sin opprinnelse kirkeklokker som ble smeltet om til bl.a. skarptrommer i Japan (!), noe som resulterte i at tromma ble en solid bit metall, og produserte en karrakteristisk lyd beit fra seg. Vår er nok ikke av vigslet opphav men prinsippet holder. Ellers gamle Ludwig Acrolite stålskarper og andre skarper av ulik valør og bestanddeler, både stål og tre, tykk og tynn, gammel og ny i sving.

Jonny har traktert både Moog Voyager, Hammond C3 med Leslie (C=church, en front/tildekking foran på orgelet så organistens beinparti/skjørt ikke skulle vises til menigheten, gir mest relevans om organisten var kvinnelig), Fender Rhodes 1973 Mark2 Suitcase elektrisk piano, preparert Bohemia piano, flygel, Prophet, Mellotron, Oberheim etc.


All stryk er organisk, spilt av levende mennesker, skrevet ut som noter festet til papir av arrangør Nilsen. Det gjelder også blåserne som pga. Korona og bosituasjon ble spilt inn på Dale, i samme studio som «1994» ble spilt inn. Besetningene er spilt inn med 2 meters mellomrom, både med hver sin mikk og litt ekstra mikrofoner i rommet.


I tillegg medvirker Geir Sundstøl på diverse strangeinstrumenter; Marxophone, dulcimer, pedal Steel, zither og resonator.


(Tilbake til Terje...)


Hva er planen til Skambankt nå videre?


– Bortsett fra at vi helt sikkert skal lage et nytt rockealbum, håper vi det blir noen konserter snart. Starten på 2021 ble litt brattere enn forventet. Det er booket en 6-ukers turné fra 18. februar. Det ser ikke ikke så veldig lovende ut. Men ting endrer seg fra uke til uke, så vi får nesten bare se.


Skambankt sitt nye album "Jærtegn" er ute nå!


Recent Posts

See All

1/5

1/4

1/5

1/4