• Bjørnar Kristiansen

Rare samarbeid


Foto: Cannibal Corpse/Samantha Fox/Slash/Xzibit/Facebook


Opp igjennom historien har det dukket opp samarbeid mellom artister, band og andre kjentfolk som overrasker en fullstendig. Om det treffer blink, har nesten alltid gått i glemmeboken, da selve utgangspunktet overskygger det meste. Vi har gravd i arkivene igjen, og funnet fram til noen av de rareste øyeblikkene fra rockens historie.


Iggy Pop & Kesha - Dirty Love

Foto: Instagram/Kesha Vi har skrevet om Iggy Pops evne til å gjøre de rareste ting før, her på The Holy Grail. Men at mannen ble med på en låt med popstjernen Kesha, kom som en overraskelse på mange. De spilte inn duetten "Dirty Love" til Keshas album "Warrior" som ble utgitt i 2012. Et album som visstnok var tungt inspirert av Pops soloalbum "The Idiot" fra 1977. Musikalsk sett er det en ganske typisk poplåt, men også med tekstlinjen "champagne tastes like piss to me". Godt at noe er umiskjennelig Iggy, selv på noe som dette. Iggy ble klippet ut av singelversjonen av "Dirty Love" og derfor mangler han også i videoen, så vi tar heller med en såkalt lyricvideo, så dere får hørt resultatet av denne musikalske parringen i helvetes innerste sirkel.



Weezer & Lil Wayne - Can´t Stop Partying

Foto: Facebook/Weezer/Lil Wayne


I 2009 ga Weezer ut albumet "Raditude", som i ettertid skulle bli kjent som et av bandets dårligste så langt i karrieren. Hovedmann Rivers Cuomo hadde tydelig store popstjernedrømmer og visste ikke helt hvordan han skulle forme bandet sitt, så de skulle nå helt opp. På den tiden var rapperen Lil Wayne en av de virkelig hete artistene, så en gjesteopptreden fra noen som ham, var nærmest en garanti for en hit. Resultatet ble låta "Can´t Stop Partying" og dette er vondt. Lil Wayne leverer egentlig ganske ålreit, men Weezer og da spesielt Rivers virker intenst desperate. Borte er all sjarme, humor og det som gjorde Weezer så bra på sitt beste. Heldigvis har Weezer skjønt sin plass de siste årene og lagd noen meget gode plater. Lil Wayne derimot, har hatt bedre dager.



Jack White & Insane Clown Posse - Leck Mich Im Arsch

Foto: Facebook/TMR


Hva får du når du blander Jack White (The White Stripes), klovnerapperne i Insane Clown Posse og Mozart? Du får et forbanna kaos først og fremst, men også låta "Leck Mich Im Arsch" basert på et stykke Mozart skrev i 1782, som het "Leck mir den Arsch fein recht schön sauber". Det oversettes sånn sirkus til "Slikk rasshølet mitt ordentlig rent". Denne tittelen kan forklare hvorfor White tenkte på ICP da han jobbet med låta, men det skadet sikkert ikke heller at både White og ICP kommer fra Detroit. Singelen kom ut på Jack Whites plateselskap, Third Man Records i 2011, skulle dette friste til et innkjøp. Lurer på hva Mozart hadde sagt?



Metallica & Lou Reed - Lulu

Foto: Facebook/Lou Reed/Metallica

Neida, vi kan ikke unngå dette albumet her heller. Det er ti år siden i år at Lou Reed og Metallica ga til verden et album som skulle sjokkere de fleste, spesielt Metallica-fansen. Fans av Lou Reed var vel bedre vant til mannens krumspring, enn de som fortsatt synes at Metallica burde gitt seg i 1988. Men er "Lulu" så dårlig, egentlig? Det er utvilsomt ikke et normalt album, på noen måte. Det er kunst. Den kunsten som irriterer. Den gamle bananen hengt på veggen, med teip. Som selges for en million. Og milevis unna det beste fra de involvertes karrierer. Men det er interessant. Det vil det være for all tid. Så de klarte det i det minste. Og James Hetfield er et bord. Smak litt ekstra på den. James Hetfield er et bord.



Beastie Boys & Kerry King (Slayer) - No Sleep Till Brooklyn

Foto: Facebook/Slayer/Beastie Boys


Året var 1986 og Beastie Boys var i studio for å spille det som ble albumet "License To Ill" (1987) med produsenten Rick Rubin. De jobbet med låta "No Sleep Till Brooklyn" som brukte riffet til AC/DCs "TNT", men i en annen stemming, og Rubin følte at låta trengte noe litt ekstra. Noe som virkelig satt spikeren i kista. Rosinen i pølsa, om du vil. Som en solo fra Slayers Kerry King, da med hår. Ikke akkurat det mest naturlige valget, men King stilte opp og spilte inn det du hører i låta. Mye som en tjeneste for Rubin, kjent som produsenten bak flere av Slayers klassiske album. King og Beastie Boys ble aldri perlevenner etter samarbeidet, men det kunne man kanskje ikke forvente heller. Men King ble i det minste med i videoen.



Sum 41 & Kerry King (igjen!)

Foto: Facebook/Slayer/Sum 41


Og vi returnerer til Kerry King! Det er tydelig at mannen stiller opp på mye, spesielt hvis han blir mast nok på. Denne gangen var det ikke Rick Rubin som overtalte King, men en navnløs mann fra selskapet som skrev riktig tall på sjekken. Låta "It´s What We´re All About" ble spilt inn til filmen "Spider-Man" i 2002 og ble utgitt på singel. Det var tydeligvis nok nuller i Kings honorar at han stilte i videoen til låta også. Må bare dyrt med all den kjettingen, si. I senere intervjuer har King uttalt at gutta i Sum 41 var hyggelige nok, selv om han synes at musikken suger lemurballe. Så det at Sum 41 er store Slayer-fans, som har sett Kings gamle arbeidsplass spille flere konserter, hjalp ikke altså. Sjarmør.



Within Temptation & Xzibit - And We Run

Foto: Facebook/Xzibit/Within Temptation

Denne så vi ikke komme da vi bestemte oss for temaet i denne artikkelen. Et samarbeid mellom det melodiske metalbandet Within Temptation og West Coast-rapperen Xzibit var det siste vi kunne se for oss. Men joda, på albumet "Hydra" fra 2014, så bestemte Within Temptation seg for at det låta "And We Run" manglet, var noen linjer fra "Pimp My Ride"-programlederen. Resultatet er langt fra det verste på denne listen. Tenk deg samarbeidet mellom Jay-Z og Linkin Park, bare dårligere. Og langt mer pompøst.



Igorr & George "Corpsegrinder" Fisher (Cannibal Corpse)

Foto: Facebook/Igorr/George "Corpsegrinder" Fisher


Dette samarbeidet er ikke så rart, med tanke på at begge partene er fra metallens verden. Men det er ikke ofte Corpsegrinder befinner seg utenfor sin vante sjanger, Death Metal, og da spesielt ikke innen aggrotech-chiptunes. Som nesten beskriver musikken til franske Igorr, som egentlig beveger seg utenfor alle satte rammer når det kommer til beskrivelser. Låta "Parpaing" er absolutt verdt en lytt, da Fishers brutale vokal kler det franske kaoset meget bra. Den dukket opp på Igorr-albumet "Spirituality & Distortion" fra 2014 i etterkant.



Black Eyed Peas & Slash - Sweet Child O´Mine

Foto: Facebook/Slash/Black Eyed Peas


Noen samarbeid er bra. Noen blir bare rare og noen er direkte rævva. Dette er et av de sistnevnte. I 2011 var Black Eyed Peas pauseunderholdningen i det årets Super Bowl. Et meget prestisjetung oppgave, som har resultert i noen magiske øyeblikk opp igjennom historien. Dette var ikke en av de kveldene. For på et punkt ut i konserten, introduserer Will. I.Am, den legandariske gitaristen og de spiller sammen en horribel versjon av den klassiske Guds N Roses-låta, "Sweet Child O´Mine". Fergie synger som ei full kråke og Slash med sitt glitterdekte flosshatt, ser utrolig malplassert ut der han står. Fullstendig krise og Slash burde skamme seg. Virkelig.


Samantha Fox & Hawkwind - Gimme Shelter

Foto: Facebook/Samantha Fox/Hawkwind


Hva er vel mer 80-tallet enn Samantha Fox? Den barmfagre briten som nøt stor suksess både som modell og sanger, med hiter som "Touch Me (I Want To Feel Your Body)" og mange, mange fler. Host, host. En låt som ikke ble en hit for Fox, var hennes samarbeid med spacerockere i Hawkwind. Kanskje best kjent som bandet som en gang huset Lemmy, men absolutt veteraner i sin egen rett. De spilte inn en cover av Rolling Stones-klassikeren, "Gimme Shelter" til heller moderat suksess, både kommersielt og kunstnerisk. Selvfølgelig måtte den med her. Det skal også nevnes at Fox og Lemmy visstnok har spilt inn en duett sammen, der de covrer "Islands In The Stream" av Dolly Parton & Kenny Rogers. På grunn av en krangel med Lemmys plateselskap på den tiden, kom den aldri ut. Utrolig trist.



Recent Posts

See All

1/5

1/4

1/5

1/4

The Holy Grail

Kontakt: post@theholygrail.no

Presseskriv, info om band eller annet promomateriale: presse@theholygrail.no

  • Facebook
  • Instagram
  • YouTube