PÅSTANDEN: Tor-Otto Mjelde
Foto: Tor-Otto Mjelde
På lørdager lirer The Holy Grail fra seg vågale og tidvis kvalme påstander som vi kanskje ikke står for sjøl og ber kjentfolk reagere med sine tanker og meninger.
Tor-Otto “Totto” Mjelde spiller nå rock og annen musikk i Stjernepose alle hverdager fra 9-11 på Nrk P13. Den 17. januar starter han opp et nytt rock/metal-program kalt “Gitar!” som skal gå søndager fra 19-21 på Nrk P13 eller når som helst i Nrk-appen.
Totto har fått følgende påstand å svare på:
«Grungen er død. Takk og pris for det»
Grungen er død. Det er den. Så første del av påstanden er det vanskelig å være uenig i. Vel finnes det fremdeles brekende vokalister som later som om de er en blanding av geit og Eddie Vedder, og band som lar seg inspirere av de dårligste albumene til Soundgarden, men grungen døde for mange år siden. Takk og pris for det.
For grunge ble så utvannet, kommersialisert og pinlig på kort tid at det er oppsiktsvekkende. Først en punkete redningsplanke for alle oss som elsket tung rock, men som synes at glamrocken etter hvert ble litt vel barnslig og spinkel. Og så; etter få år en sjanger med en eim av noe råttent og stinkende. Et hån mot seg selv.
Der grunge hadde vært en spyttklyse mot det bestående sent på 80-tallet ble sjangeren selv det bestående og det som verre var med gyselige band som Creed, Nickelback og hundre tusen enda dårlige kopier, med modeller ikledt tømmerhugger-skjorter på catwalken og pinlige Hollywood-filmer.
På veien mistet både Pearl Jam og Soundgarden fokus, Stone Temple Pilots ble elendig (om de ikke var det hele tiden), og Alice In Chains dreit i hele sjangeren. Heroin overtok. Heroin vant. Grungen døde med sine beste stemmer. Og det finnes jo grenser for hvor mye elendighet og tristesse man tåler før man bare vil rock n’ roll all nite and party every day...
Men for en viktig revolusjon det var i rocken! Jeg ble selv bergtatt og reiste fra Bergen til Oslo for å se Pearl Jam på Alaska i 92 og Soundgarden samme sted i 93. Helt vilt store opplevelser. Band som TAD, Mudhoney, Green River, Babes In Toyland, L7 og Melvins snurrer fremdeles i heimen, og bøker om grunge fortæres en etter en. Mimring kalles det. For heldigvis er grungen død. Sjangeren kom og gjorde det den skulle. Den røsket oss opp fra 80-tallet og inn i 90-tallet og viser oss fremdeles hvordan god og skitten rock kan spilles.
I 2021 trenger vi dog en annen revolusjon som tar rocken tilbake der vanlige folk ferdes. Den må komme, for jeg orker snart ikke mer dvask pop i konstant bevegelse i det offentlige rom….
