PÅSTANDEN: Sten Ove Toft
Foto: Alexander Kloster-Jensen/Markagram
På lørdager lirer The Holy Grail fra seg vågale og tidvis kvalme påstander som vi ikke nødvendigvis alltid står for sjøl, men kanskje har hørt på byen, lest i sosiale medier eller lignende. Så ber vi kjentfolk reagere med sine tanker og meninger.
Vi har vært så heldig å få med oss Sten Ove Toft, noisemusiker og bookinghøvding på Blå i Oslo til å svare på denne ukas påstand!
PÅSTANDEN: Det norske publikum er slappe og redd for å drite seg ut på konsert.
Det var en jazzkonsert på Blå en gang der bandet, etter en halvtime med lavmælt ulming plutselig havner inn i et helvetes driv og det er da det plutselig smeller. Smellet kommer ikke fra musikerne som er i full gang med å jazzstraffe instrumentene sine. bare glem bandet, jeg husker ikke engang hvem det var som spilte for å være ærlig, jeg husker bare smellet. Lyden av et kontant POFF med en hale av singlende glass var gjenkjennelig, men høyere og mer uventet enn vanlig. Det sitter altså en fyr her som har havnet så sinnsykt inn i sonen at han – halvt mann, halvt jazz og mutters alene – rett og slett har drylt halvliteren sin i veggen. I ren jazzekstase. Konserten var så bra at «noen» bare måtte ta ansvar og si det. Måle dødsbraheten for oss andre. Og denne kvelden var «noen» vår mann.
Musikk kan fungere som frostvæske på den norske stivheten. Trenger ikke være musikk engang – tré et festivalpass eller et fotballskjerf på noen og du har det gående. Vil vi virkelig tøye Gomorra-strikken så er det bare å stikke ut i løypa under Holmenkollrennet og sjekke slappheten, men la oss holde det sivilisert her.
Akkurat det at vår mann kylte en halvliter i veggen, vel å merke kontrollert og uten intensjon om noen form for personskade, passet på ett eller annet vis helt perfekt inn. Det gav mening.
Jeg har også sett folk klatre søyler og storme scener. Sett folk kline, blotte, danse, moshe, sitte, sove, ligge og ligging. Alt dette innenfor de konforme rammene til det trygge, sosialdemokratiske Norge. Alt dette kan også gi mening og har ofte passet inn. Litt ligging her og der må da være greit. Så det at vi er utpreget kjedelige å ha med å gjøre den kjøper jeg ikke helt. Men jeg skal ikke påberope meg fasit her.
Har du et behov for å uttrykke deg nevneverdig ut over de sosiale rammene som er satt, så er det engang sånn at du er pent nødt til å finne din egen scene. Ikke forstyrre og kapre noen andres. Da kan man heller gå hjem og skrive noen dikt eller noe annet nyttig.
Personlig er jeg stor fan av konserter der man lar artistene være hovedattraksjonen. Jeg har ikke betalt for at noen andre skal være det. Jeg er han duenikkende fyren som står bak ved mikseren og ruger på en øl som et slags musikalsk septer og liker, så absurd som det enn må høres ut, å lytte til konserter. Og akkurat det er vi jævlig gode på, dette her med å lytte til konserter. Om noen tolker det som «slapphet» så får det heller bare være. I Oslo er konserttilbudet så ekstremt at jeg forstår at folk må spare litt på kreftene. Byen er et maraton, ikke en spurt.
Men en gang iblant så tar musikken overhånd. Og da kan strakstiltak som å la øl møte vegg være det eneste rette å gjøre.
Sten Ove Toft sin musikk kan blant annet høres på https://toft.bandcamp.com/
