PÅSTANDEN: Helle Stenkløv

Foto: Kenneth Baluba Sporsheim

På lørdager lirer The Holy Grail fra seg vågale og tidvis kvalme påstander som vi ikke nødvendigvis alltid står for sjøl, men kanskje har hørt på byen, lest i sosiale medier eller lignende. Så ber vi kjentfolk reagere med sine tanker og meninger.

Denne uka har vi fått med oss programleder, DJ og journalist Helle Stenkløv. Hver fredag presenterer hun intervjuer med små og store artister og ildsjeler i hardrock- og metalpodkasten Jernverket.

PÅSTANDEN: "Folk bruker for mye tid på å sutre og klage over musikkbransjen."

Merk: Dette er ikke skrevet med pandemi i tankene, men ut fra den gode, gamle “normalsituasjonen”. Den gangen det var lov til å være sur og bitter uten annen grunn enn at noe var irriterende. I dag, etter ett år med stengt samfunn og blødende musikk- og kulturliv, ville det derimot vært fåfengt å klage. Men jeg skriver dette i håp om at vi en dag igjen skal kunne velte oss i sjalusi, like forarget over at noen kan leve av drømmen, mens resten av oss bare må stå i vanlig arbeid.

“Han står jo bare og trykker på noen knapper!?”

“Da jeg var ung kostet ei plate bare 79 kroner. Ikke faen at jeg kjøper ei til 399 spenn!”

“Det er bare dritt på radio. Hvorfor kan de ikke spille mer av det jeg liker?”

“Det er så jævlig dårlig lyd i det lokalet. Skal aldri på konsert der igjen.”

“Ungdommen nå til dags... Ingen gidder å lære seg å spille gitar!”

“Fy faen, staten sponser dem med millioner, men så klarer de ikke å få til annet enn det atonale pisset der?

“Sånne syngedamer kan du få billig for meg!”

Vi har alle overhørt ovennevnte, og mange av oss har nok sagt det selv også. Men altså, det er ikke bare folk som bruker for mye tid på å å sutre og klage over musikkbransjen. Musikkbransjen bruker for mye tid på å sutre og klage over musikkbransjen.

“Buhuuu, jeg kan ikke leve av musikken min!”

“Vræææl, vi får ikke statsstøtte for å arrangere ‘We Love the 2020’s’ i Slottsparken!”

“Hviiin, det er ingen som vil sponse trommesettet mitt, selv om jeg har masse fete videoer på Instagram!”

“Hyyyl, hvorfor får festival X mer penger enn oss? Festival X bruker bare pengene på å ta ut overskudd til seg selv, mens vi skal bruke alt på artistene!”

Det er ingen menneskerett å leve av noe man elsker og synes er gøy. De færreste av oss gjør det. Jeg skulle gjerne hatt en lønnsom bedrift der jeg kunne kombinert heavy metal med brødbaking og hagearbeid. Naboen hadde sikkert levd av treskjæring hvis han kunne, mens sjefen på mitt lokale handelssted fantaserer om å gjøre butikk av nordnorsk hjemmebrygg. Og jeg kjenner mange som skulle ønske at de fikk statsstøtte for å strikke gensere, bestige fjelltopper, drive med sportsfiske, sylte reddiker eller lage kunstverk av pappmasjé.

De aller fleste får verken et stort publikum eller penger fra statskassen. Derfor har de også helt vanlige jobber ved siden av. Yrket deres er kanskje ikke svaret på et indre kall eller en resultatet av en årelang drøm, men det er i hvert fall noe som gir dem til både smør og prim på skiva.

Med det sagt burde musikk- og kulturopplevelser selvsagt ikke være gratis. Men kjære musikkbransje: Husk at ikke alle kan bli den nye Aviici, Rihanna eller Metallica. Det regner ikke nødvendigvis penger over deg fordi du har startet festival eller plateselskap. Lysriggen du kjøpte på finn.no gjør deg ikke til en ettertraktet lystekniker på 1-2-3. Og selv om du synger med hes, klagende røst, hengende over en kassegitar mens foten din styrer klangpedalen, blir du ikke automatisk headliner for en lønnsom europaturné. Det du brenner for, musikkbransjist, er ikke nødvendigvis viktigere enn andres lidenskap.

Og om du så skulle får inn noen skarve kroner på ei pianoplate, syltereddiker, selvfisket abbor, pappfigurer og strikkegensere, eller få sponset et par fjellsko på grunnlag av et røft bilde fra Folgefonna, så ta det som en bonus. Ikke kast alt du har og sats på en ny karriere med én gang. Men dersom du likevel skulle gjøre det, ikke får det til, og alt er bekymringer og mas, er det bare å skaffe seg en annen jobb. Eller flytte tilbake til mor.

Husk: En kunstner skal lide, og resten av oss skal lide på grunn av kunsten. Så ikke kom her og klag.

Stenkløv sin podcast "Jernverket" kan høres der podcaster høres og på www.jernverket.com