• Eric Sharma

PÅSTANDEN: Gøran Karlsvik


Foto: Per-Otto Oppi Christiansen


På lørdager lirer The Holy Grail fra seg vågale og tidvis kvalme påstander som vi ikke står for sjøl, men kanskje har hørt på på byen, lest i sosiale medier eller lignende. Så ber vi kjentfolk reagere med sine tanker og meninger.


I denne har vi huket tak i Gøran Karlsvik. Karlsvik er musiker, forfatter, regissør, grafisk designer/illustratør og booking/promo på utestedet Tilt i Oslo. Karlsvik spiller i bandene Damokles og This Sect, samt har det elektroniske soloprosjektet Contrarian.


PÅSTANDEN: "Det er ikke så viktig å skjønne hva vokalisten i et band synger eller snakker om..."


- Jeg omformaterer påstanden til å rett og slett handle om sangtekster. Eller, jeg lar det være min forståelse av påstanden. Og jeg kan bare snakke for meg selv, men for meg er tekstene utslagsgjørende i mitt førsteinntrykk av et band. Er tekstene krise, så klarer jeg ikke å ta det seriøst. Altså, det er jo flere kriterier her, tekstmessig så er mye klassisk pop og rock myntet for et tradisjonelt radioformat omtrent som barnemusikk å regne, innholdsmessig og lyrisk har det IQ som en litt enkel femåring. Det er musikk som skal fylle et konsumentbehov; det er junkfood og lørdagsgodt, men for ørehullene. Alt til sin tid, det er en funksjon i også dette, og komfort er en av dem.


Men hvis man tenker forbi det formatet, reiser ut av den myke komfortsonen, og ser på band som har vært utslagsgivende for MEG, rent personlig, så har tekst og innhold vært svært betydningsfullt. Det hever opplevelsen, og blir en del av det konseptuelle som definerer hva musikken dreier seg om, og hva man føler rundt helheten. Man danner seg egne forståelser av teksten, svært individuelle sådan, og bonusen i dette er en form for berikende mental ballast som er kjekk å ha med seg en vinternatt eller en regnværsdag.

Jeg mener, hva hadde band og artister som DEVO, Fugazi, Nirvana, Black Flag, Dead Kennedys, Slayer, Nick Cave and the Bad Seeds/Birthday Party, At the Drive-In, Joy Division, Anthrax, Afghan Whigs, Quicksand, Future of the Left, Converge, Nomeansno, These Arms Are Snakes, David Bowie, Depeche Mode, Kate Bush, Talking Heads, Jesus Lizard, Chameleons, The Sound, Minor Threat, Bauhaus, The Cure, Defeater, Fireside, Sebadoh, Planes Mistaken For Stars, Alice Donut, City of Caterpillar, The Smiths, Cop Shoot Cop, Elliot Smith, Madness, Faith No More, Neurosis, Hüsker Dü, Protomartyr, Wall of Voodoo, Locust, Amebix, Bad Brains, Cardiacs, Murder City Devils, Millions of Dead Cops, Oingo Boingo, Snapcase, D.R.I., Run the Jewels, Big Black, Drive Like Jehu, Einstürzende Neubauten, Today is the Day, Scratch Acid, Touché Amoré, Queens of the Stone Age, Black Sabbath, Les Savy Fav, Siouxsie and the Banshees, The God Machine, Modern Life is War, Circle Jerks, Superchunk, A-ha, Death Grips, Rites of Spring, The B-52's, Killing Joke (i ingen bestemt rekkefølge, bare for å nevne noen), etc. vært uten et rikt tekstunivers?

Gode sangtekster er et subjektivt felt, men det er jo lett å skue tilbake på musikkhistorien, og se hva som har tålt tidens tann, og ikke. Der er tekst en vesentlig bit av puslespillet som utgjør en fet låt.


For min egen del, som vokalist, så er tekstene en del av jobben og ansvaret jeg har i den rollen, akkurat som det at en gitarist skal finne på riff. Jeg kunne ikke sunget andres tekster, da hadde jeg fått coverband-vibb ganske fort. Det går mye tanker og energi inn i vokalistrollen, og da bør jeg kunne stå for det jeg skal synge om. Jeg benytter meg av anledningen til å bearbeide masse mentalt slagg, og det som kommer ut på "papiret" er liv og død, smerte og sinne, sorg og frustrasjon, kjærlighet og hat – det er i hodet mitt veldig ekte. Jeg skal levere denne lyrikken som om hver dag var min siste, slik skal mine prosjekter og min innsats være. Det må være en desperasjon og en nerve, hvis ikke har det ingen verdi for meg, da er det bare tomt. Tror jeg hadde vært en rimelig kjip fyr om jeg ikke fikk dette utløpet. Dessuten får jeg mye trim som vokalist, bonus.


En annen tanke, er at ved å skrive halvhjerta tekster, så blir det en temmelig meningsløs øvelse. Hva er vitsen? Hvis du selv ikke føler noe rundt teksten, så er sjansen stor for at lytteren føler på det samme. Da kan du like gjerne drite i det og kjøre instrumentalt. Lag noe elektronisk, eller om du er i rocke-sfæren, så er det hundre tusen postrock-band der ute, lykke til med å nå de følelsesregistrene som f.eks. Godspeed You Black Emperor, Explosions in the Sky eller Mogwai tæpper innom.


Damokles er i disse dager aktuelle med sin nye singel "Ms. Misanthropy". Hør låta her!

Recent Posts

See All

1/5

1/4

1/5

1/4