Påstanden: Anne Mette Hårdnes
Foto: Facebook / Sweetheart
På lørdager lirer The Holy Grail fra seg vågale og tidvis kvalme påstander som vi ikke nødvendigvis alltid står for sjøl, men kanskje har hørt på byen, lest i sosiale medier eller lignende. Så ber vi kjentfolk reagere med sine tanker og meninger.
Anne Mette Hårdnes er med å drive plateselskapet Mother Likes It Records og spiller bla i duoen Sweetheart.
PÅSTAND: Musikk er viktigere i de tunge stundene enn de lette.
Altså, det er ingen tvil om at musikk er veldig viktig i tunge stunder. Jeg tror for eksempel ikke mange begravelser gjennomføres uten musikk. Kirke, kiste, lydløst? Og hvor mange tenåringer har ikke stengt seg inne på rommene sine og spilt den samme hjertesmerte-låta om og om igjen. Det kan være enklere å sitte stille og lytte. Kjenne på at man har det vondt, eller kanskje prøve å unngå å kjenne på at man har det vondt, men slippe å snakke. Jeg vil også tro at det er en del krangling og dørslamring og skriking med skarp diskant som etterfølges av drithøy musikk. Litt sånn, fuck you, jeg gidder ikke snakke mer med deg, og jeg skal iallfall ikke høre deg om du prøver ta kontakt med meg.
Jeg går nesten ut fra at påstanden jeg har fått utdelt er et resultat av det du vet, som vi alle er så lei av nå at vi ikke orker å snakke om det en gang. Har musikken vært enda viktigere i året som har gått? Det føles som det er forventet at jeg skal si ja, men jeg er fristet til å si nei.
Ikke misforstå, det har vært superviktig nå også, her vi har sittet i hvert vårt hjem med vinflaskene våre. Men har musikken vært viktigere enn i andre perioder i livet? Annerledes ja, en trøst så absolutt. I mitt liv er musikk uansett et soundtrack til alle episoder, små som store. Alt fra mamma som spilte Beethovens Måneskinnsonate for å få meg til å sovne, til Oasis som var med på togturen til første skoledag i ny by, Airplay i solnedgang i Echo Park, eller Dennis Wilson som ofte er med meg på butikken fordi det er så kjedelig uten. Og når det du vet ikke lenger skal få bestemme hva vi skal gjøre, eller hvem vi kan gjøre det sammen med, da skal jeg på tur igjen. Og jeg skal lade opp med favorittene fra Laurel Canyon. Jeg skal få spille konsert igjen, og se på folk stå og svette, tett i tett. Jeg skal gå på besøk, så skal jeg gå på besøk igjen, og jeg skal krangle med alle de som ikke klarer å vente til låta er ferdig før en ny settes på. Jeg skal kjenne på gleden over at livet er normalt igjen, og det blir ingen feiring uten musikk. Heller ikke denne.
For musikk er ikke viktigere i de tungene stundene enn de lette. Musikk er viktig hele tida.
