One Album Wonders

Foto: Facebook/Green River/Mad Season/Sex Pistols/Temple of the Dog

Opp igjennom musikkhistorien har det kommet en endeløs rekke store band med lange karrierer. Utsolgte verdensturneer og velfylte diskografier. Men noen band slipper bare ett album og oppløses nesten like fort som de ble formert. Og noen av de albumene har blitt udødelige klassikere. Det er ti av de albumene vi skal ta en nærmere titt på i dag.

Sex Pistols - Never Mind The Bollocks, Here´s The Sex Pistols (1977)

Historien om Sex Pistols har blitt gjenfortalt og diskutert utallige ganger, men at dette albumet er ekstremt viktig den dag i dag, kan ingen bestride. Ved siden av debutalbumet til Ramones skapte de to, en hel sjanger i form av Punkrocken vi kjenner i dag. Produksjonen står som en påle fortsatt og Johnny Rottens harske stemme kommer over like forbanna.

Fra det åpner med den nærmest militante "Holidays In The Sun", innom aborthymnen "Bodies", den antemiske "God Save The Queen" før det hele er over med "EMI". Låta som er tidenes en finger-salutt til et plateselskap.

Det har kommet flere utgivelser under Sex Pistols-navnet, men "Never Mind The Bollocks, Here´s the Sex Pistols", forble det eneste bandet ga ut som et tradisjonelt studioalbum. Rotten slutta, Sid daua og resten orka ikke. Men man skal ikke se bort ifra at det var den eneste riktige måten bandet kunne avsluttes på heller. Utallige gjenforeninger til side.

Mother Love Bone - Apple (1990)

Musikkhistorien hadde ikke vært den samme uten Mother Love Bone, tross bandets korte levetid. Etablert i 1988, etter at bandet Green River ble oppløst (vi kommer tilbake til Green River forresten) og oppløst i 1990, kort tid etter at "Apple" var i butikkhyllene. Grunnen til det var at heroinoverdoser som krevde livet til den karismatiske vokalisten, Andrew Wood.

Ingen av de overlevende medlemmene ville fortsette med prosjektet, og det resulterte i at Stone Gossard (gitar) og Jeff Ament (bass) startet det som skulle bli Pearl Jam.

Den musikalske arven etter Mother Love Bone vil være grunnmuren av det skulle bli uttrykket til band som Pearl Jam, Soundgarden og mange andre. Ikke dårlig for et band som rakk så altfor lite.

Green River - Rehab Doll (1988)

Apropos Seattle og band som skulle vise seg ekstremt viktige i det lange løp, så er det få som kan konkurrere med Green River. Med medlemmer som senere skulle dukke opp i band som Pearl Jam, Mudhoney, Mother Love Bone, Temple of the Dog og Soundgarden.

Og hvis Mother Love Bone skulle inspirere den mer melodiske siden av Grunge-bølgen, så sto Green River for den styggere, mer punka siden. Den med vorter og kroppslukt. Hører man på "Rehab Doll" i dag, så skjønner man hvordan Mark Arm (vokal) senere startet Mudhoney. Nakent, stygt og forbanna tøft.

Temple of the Dog - Temple of the Dog (1991)

Rett før Grungen eksploderte i popularitet, så samlet Chris Cornell sammen en stjernelag av musikere fra Seattle i bandet Temple of the Dog. Han ville lage et album i ære til den nylig avdøde vokalisten Andrew Wood (Mother Love Bone), som Cornell hadde vært nær venn med. Med seg fikk han Jeff Ament og Stone Gossard fra akkurat Mother Love Bone, Matt Cameron (trommer, Soundgarden), Mike McCready på gitar. Men besetningen var ikke komplett før en ganske ukjent fyr ble med også. Han hadde akkurat flyttet til Seattle for å synge i det nye bandet til Ament og Gossard. Han het Eddie Wedder og bandet var Pearl Jam.

Mad Season - Above (1995)

Mad Season ble startet opp i 1994, som et side-prosjekt for en rekke Seattle-relaterte musikere. Gitaristen Mike McCready (Pearl Jam), Layne Staley (vokal, Alice In Chains), Barrett Martin (trommer, Screaming Trees) og bassisten John Baker Saunders (The Walkabouts).

Og det var Saunders og McCready som startet prosjektet, etter at de begge gjennomførte det samme rehab-programmet sammen. Inspirert av sin nyfunne nykterhet, ville de gi Staley en sunnere hverdag i form av et nytt band med rusfrie medlemmer. Det skulle dessverre ikke vare. Fire år etter at "Above" var sluppet, døde Saunders av en heroinoverdose, den samme driten som til slutt krevde livet til Layne Staley også.

Rites of Spring - Rites of Spring (1985)

Et stygt cover til tross, så er det selvtitulerte albumet til Rites of Spring, et utrolig viktig album. To av medlemmene startet senere det legendariske bandet Fugazi sammen med produsenten av "Rites of Spring", den nokså kjente Ian McKaye. Men det Rites of Spring skapte på sitt eneste album, resulterte i et hav av band innen sjangeren "Emo". Og da tenker vi ikke bare på Fall Out Boy og My Chemical Romance.

Det er fullt av melankoli og tristesse, uten at det noengang går utover intensiteten i musikken. Viktig og evigvarende i sin kvalitet.

Operation Ivy - Energy (1989)

Operation Ivy er nok best kjent som bandet som brakte Tim Armstrong fram i søkelyset. Han startet senere Rancid og er fortsatt et av de største banda innen punken. Men man skal ikke undervurdere Operation Ivys viktighet innen sjangeren.

Med sin unike blanding av reggae, ska og hardcore, skapte Operation Ivy et lydbilde som fortsatt avler fram band over hele verden. Ironisk nok var bandets siste konsert på samme dato som Green Day spilte sin første konsert. Et bedre bilde får du ikke.

Scratch Acid - Just Keep Eating (1986)

Ved siden av de gærne gutta i Butthole Surfers, sto Scratch Acid for den skumleste musikken fra Texas. Intenst, bråkete og totalt uten kompromiss. Etter en krangel på turneen i etterkant av utgivelsen av "Just Keep Eating", ble bandet oppløst, syv år etter at de ble formert. Senere startet vokalisten David Yow, og bassisten David Wm. Sims, bandet Jesus Lizard. Og kjenner du til dem så skjønner du hvor landskapet ligger. Minor Threat - Out of Step (1983)

Amerikansk hardcore hadde ikke vært det samme uten Minor Threat. Hardcore generelt hadde ikke vært det samme uten bandet fra Washington D.C. Ledet av Ian McKaye, skapte de livsstilen Straight Edge og inspirerte generasjoner på generasjoner av band.

Ni spor på 22 minutter forteller nesten det meste. Det er kuttet helt til beinet. Dessverre kom det selvfølgelig interne problemer i veien for en potensielt gigantisk karriere, og vi fikk ikke mer fra Minor Threat.

Germs - Germs (1979)

Og man kommer ikke unna Germs når man først snakker om viktige band innen punk og hardcore. Ledet av den destruktive vokalisten Darby Crash, var bandet notoriske dårlige live til tider, men hadde også stunder av storhet. Crashs tidlige død drepte alle muligheter for en videre karriere for bandet, men gitaristen Pat Smear har definitivt tatt igjen mye. Han dukket senere opp i Nirvana og Foo Fighters.

Der fikk du ti album fra ti artister som kun ga ut ett album. Men også ti eksempler på at noen stjerner skinner ekstremt sterkt, selv om de slukker fort. Kanskje du fant noen nye favoritter, eller ble påmint på det albumet du elsket en stund. Uansett, ha en nydelig helg, Grailers!