Når grensene krysses

Foto: Shining/Peter Beste/GG Allin Sjokkfaktoren har alltid vært tilstede i rocken. Fra Elvis som skremte foreldre med de skjelvende hoftene sine, til Beatles sitt lange hår. Alice Coopers horrorshow og Marylin Mansons kontroversielle krumspring. Men nå skal vi ta for oss noen av de virkelig farlige artistene, enten det er for seg selv eller andre, innenfor rockens mange kriker og kroker.

Det er noe spennende som skjer når rocken tråkker over grenser. Når det føles farlig og adrenalinet pumper gjennom kroppen. Se for deg at du var i salen, den første gangen Alice Cooper ble kuttet hodet av. Det må ha vært utrolig intenst. Men hvordan føles det når strikken ryker og det ikke lenger er teater, men fullstendig ekte? Når grensene krysses til et punkt, der man kan snakke om kriminelle handlinger? Og hvorfor blir vi likevel trukket til det, som publikummere?

Vi skal ikke påberope oss noen doktorgrad i psykologi her, men at det handler om ekstremversjonen av det samme som gjør at vi ser på skrekkfilm, kan ikke unngås.

Det spennende i det skumle. Som at vi kikker litt ekstra når vi kjører forbi en bilulykke.

Derfor ville vi dykke litt dypere i avgrunnen. Der grensene virkelig krysses, og alt blir for ekte.

Og hva passer vel bedre enn at vi starter med en av de mest notoriske av dem alle.

GG Allin (1956-1993)

Foto: Ukjent

Født Jesus Christ Allin, senere omdøpt til Kevin Michael Allin, så var aldri livet til GG helt normalt. Hans far var en dypt religiøs mann, noe som forklarer dåpsnavnet, og tvang familien til å bo i en falleferdig hytte i skogen, uten varme og vann. Grunnen til at GG fikk det kallenavnet, var at lillebror Merle ikke kunne uttale "Jesus Christ" rent, så det ble til "Jeje", eller GG. Dagene bestod av verbal mishandling, vold og drapstrusler. Dette varte og gikk, helt til moren Arleta skilte seg fra den stadig eskalerende ektemannen.

Overgangen til et normalt liv gikk ikke akkurat smertefritt, og GG skilte seg ut på skolen, der han gikk i kjoler, hadde fett hår og luktet vondt. Men han fant en slags befrielse i pop og rock, med band som The Beatles, Rolling Stones og hele den britiske invasjonen.

Han startet bandet Little Sister´s Date med broren, som fort utviklet seg da brødrene oppdaget punken og band som Ramones og The Stooges. GG så seg aldri tilbake.

En ung GG, lenge før galskapen tok helt av.

Musikkarrieren startet med mange små smell.

Han var innom en hel haug med band, men resultatet var alltid det samme. GG ble for ekstrem og ble kastet ut. Til slutt ble han lei av dette og startet det som forble hans hovedband, The Murder Junkies, eller GG Allin & The Murder Junkies, som de også er kjent som. Kaoset fikk et merkenavn.

Med seg hadde han storebror Merle, men resten av besetningen var sjeldent den samme.

Livet bestod av rusmisbruk, endeløse turneer, avbrutte konserter og opphold i fengsel.

Men hva var det GG gjorde som gjør at vi skriver om han i denne artikkelen?

Kroppen som en offergave

La oss legge fram det som var en nokså typisk konsert med The Murder Junkies. Bandet går på, spiller litt, før GG kommer løpende ut, gjerne naken og meget beruset.

Før konserten var det vanlig at han drakk avføringsmiddel, sånn for å garantere hva som så skulle skje. GG skrever og lar tarmen tommes på scenegulvet. Smører seg inn med det, før det gjerne kastes på publikum. Et publikum som nå i stor grad, er på vei ut av lokalet. Arrangøren trekker ut kontakten og bandet går av, mens GG fortsetter sin ensomme kamp mot de få modige som står igjen. Tildekket av sitt eget blod, andres blod og spytt. Så er det fest natten lang, til de dukker opp på neste bar, og kaoset starter på nytt.

Ikke akkurat en opplevelse for mannen i gata. Evig rebell

Denne livsstilen måtte selvfølgelig få konsekvenser. I form av utallige kortere fengselsopphold og en ekstrem tæring på mannens kropp og psyke. GG lovet tilogmed at han skulle ta livet sitt på scenen på Halloween, 1989. Men selvfølgelig var Allin i fengsel den dagen, så det ble ikke noe av. Et løfte som forble et løfte. Han fortsatte heller sitt rotløse liv, med gasspedalen godt plantet ned.

Alle gode ting kan ikke vare

Etter en konsert i New York, den 28. juni, skulle det likevel ta slutt. Konserten ble selvfølgelig stoppet, denne gang av politiet, og GG ble hurtig transportert til et nachspiel et annet sted i byen. Naken selvfølgelig. GG festet natten lang, men toppet hele driten med en overdose heroin, som tok livet hans. Han ble begravet med en flaske Jim Beam, en pakke sigg og sin favoritt skinnjakke. Etter Merles ønske var Allin uvasket, usminket og kun ikledd nevnte jakke og en susp. På en video spilt inn i begravelsen, kan man se at det hele endte i en fest. Det hadde nok GG satt pris på. For et dypere innblikk i GG Allins liv og virke, anbefales dokumentaren "Hated: GG Allin & The Murder Junkies". Morsomt nok, regissert av mannen bak "Hangover"-filmene, Todd Phillips. I den ser du virkelig hvor møkkete på alle måter, GG var. Ubehagelig, tankevekkende og til tider, utrolig morsom. Legger også med den siste konserten hans.

Sønner av GG Allin

Det er flere artister som på mange måter, har tatt opp arven etter GG Allin. Om de er direkte inspirerte vites ikke, men det kan utvilsomt trekkes visse tråder mellom de utvalgte og mannen omtalt over. Førstemann ut er vår egen Roger "Nattefrost" Rasmussen, best kjent som vokalist i Black Metal-bandet, Carpathian Forest. Nattefrost

Foto: Peter Beste

Nattefrosts musikalske karriere startet i 1990, med bandet The Childmolesters, som han startet med Johnny "Nordavind" Krøvel. De skulle senere starte det som endte opp som Carpathian Forest. Senere har han hatt side-prosjekter som Kreft og World Destroyer, før han lanserte sitt soloprosjekt under navnet Nattefrost. Der andre Black Metal-band gjerne går for en mer mystisk og okkult fremtoning, lente Nattefrosts prosjekter mer mot det vulgære. Med albumtitler som "Fuck You All!" (Carpathian Forest) og "Lommemannen" (Kreft), har de alltid hatt en unik tilnærming til uttrykket. Ikke for alle, men de som elsker det, får ikke nok av mannens særegne kunstneriske uttrykk.

Ikke som alle andre

Gikk man på en konsert med Carpathian Forest i deres virkelige turbulente periode, fikk man gjerne servert en ganske spesiell pakke. Overvektige, nakne og eldre kvinner (etter ryktene, lokale prostituerte) som "danset", den overvektige bassisten Vrangsinn kun ikledd en tanga og Nattefrost selv som spydde ut sin notoriske vokal. Blod, spytt og en bisarr lukt av sex i luften. Den typen sex du gjerne angrer på, dagen derpå. Var bandet i form, kunne Carpathian Forest levere magiske konserter. Men ofte kunne det hele spinne ut i kaos, gjerne grunnet tung "oppvarming" backstage. Det er likevel ikke på scenen at Nattefrost leverte de virkelige sjokkerende øyeblikkene.

En fotosession fra helvete

Fotografen Peter Beste skulle ta bilder av Nattefrost til det som endte som boken "True Norwegian Black Metal". Han var invitert hjem til mannen og ble møtt av en allerede meget full Nattefrost som sminket seg. Beste fikk så beskjed om at han skulle bli med på badet, der Nattefrost kledde seg naken og dreit på gulvet. Han smurte seg så inn med avføringen og la seg i dusjkabinettet og poserte villig. Beste knipset villig. Et øyeblikk langt unna det man vanligvis forbinder med norsk Black Metal.

Foto: Peter Beste/True Norwegian Black Metal

Veien videre

Karrieren til Nattefrost har vært preget av kaos. Men det er også essensen i mannens kreativitet. Det er ikke alltid det treffer blink, og bandmedlemmer har kommet og gått. Heldigvis lever Rasmussen fortsatt og han har nylig gjenopplivet Carpathian Forest.

Vi krysser fingrene for at kaoset aldri forlater ham helt, bare uten at det går helt galt.

Niclas "Kvarforth" Olsson

Foto: Ester Segarra

Niclas Olson, herfra ut omtalt som Kvarforth, startet Shining i 1996, da han var 12 år gammel. I 2000 kom debutalbumet "Within Deep Dark Chambers" og en notorisk karriere var godt i gang. Shinings musikk blir ofte beskrevet som "Suicidal Black Metal" eller "Depressive Black Metal". Hører du på Shining, hører du på Kvarforths indre demoner, hans hat for mennesker og total misantropi. Mer personlig misære enn hyllester av Gamle Erik.

Hans desperate og intense vokal ligger alltid i front, der han spyr ut sitt manifest.

Selvskading og vold

Opplever du Shining live, risikerer du og bli utsatt for Kvarforths mange mørke sider. Han kutter seg gjerne og har delt ut barberblader til publikum, med klar beskjed om at de burde ta livet sitt. Han har hatt et ganske offentlig rusmisbruk, som ofte dukker opp i bandets videoer og tekster. Antall bandmedlemmer som har vært innom Shining, er utallige. Ikke uten grunn selvfølgelig, da Kvarforths destruktivitet har gått ut over kollegaer også. Gjerne i form av vold.

En notorisk aften

På turné i USA, spilte Shining på en bar som heter The Shredder. Konserten ble gjennomført, men bandet ble samme kveld, bannlyst fra klubben, grunnet en rekke anklager mot Kvarforth. Han skal visstnok ha vært involvert i doping av en kvinnes drink, uønsket tafsing mot flere kvinner, trusler om knivbruk, trusler om voldtekt av en publikummer, vold mot publikum og bruk av rasistiske og homofobiske ord fra scenen. Mildt sagt en handleliste av dritt. Og ja, han skal visstnok ha gjort nazihilsen flere ganger og. Kremfyr, han der Kvarforthen.

Men er det noe av verdi her?

Hvis man ser bort fra Kvarforths uendelige ubehageligheter, så er det en unik kvalitet i Shinings musikk, når den treffer blink. Ikke ulikt Varg Vikernes og hans Burzum. Det er en melankoli og tristesse i det musikalske, som føles ekte. Denne teksten skal ikke reflektere tungt rundt debatten om å skille artisten fra musikken, men den er til stede. Du får nesten velge selv. Du trenger ikke tilgivelse hvis du snur ryggen til hele greia.

Hva sitter vi igjen med?

Det kan egentlig være oppsummeringen her, for alle de omtalte artistene i denne artikkelen. For rock skal bevege, skremme og glede. Men om man oppsøker de mørkeste utkantene, så må man være forberedt på at det kan være skadelig. Ikke bare for utøverne selv, men også for de som tar inn det som presenteres.

Noen ganger holder det lenge med Alice Cooper og slangen hans.