• audunmehl

Historien bak: Napalm Death - Scum (1987)


For 34 år siden skapte en gjeng unge musikere fra Birmingham et album som ville gi høylytt og dissonant gjenklang på tvers av landegrenser, sjangere, musikkmiljøer og generasjoner. Med sine 28 sinte og politiserte sanger presset inn på bare 33 minutter, satte Napalm Death sitt debutalbum nye standarder når det gjaldt hastighet, tyngde og ekstremitet. Ganske riktig er «Scum» ansett for å være et av de aller første grindcore-albumene.


«Scum» har for lengst blitt forbigått både i teknisk utførelse og produksjon, men det er ikke til å komme fra at mye av det ekstreme uttrykket som forgrenet seg inn i metallen, ble lagt som et bunnsolid fundament allerede her.


Napalm Death ble dannet i landsbyen Meriden nær Coventry, i Storbritannia, i mai 1981 av Nicholas Bullen og Miles «Rat» Ratledge mens duoen fortsatt var i de tidlige tenårene. Duoen hadde spilt i amatørband siden 1980 som en forlengelse av fanzine-skrivingen deres, og gikk gjennom en rekke navn som f.eks Civil Defence, The Mess, Evasion, Undead Hatred og Sonic Noise før de landet på Napalm Death i midten av 1981.


«We were only 12+ 13 years old and couldn`t play any instruments but improvised as best we could and sung/shouted songs mainly about police oppression and war. We were both involved in the anarcho- punk scene at that time and were both fanzine editors and school boys at the same time», forteller grunnlegger Miles «Rat» Ratledge i et intervju med Disposable Underground.



Bandet ble opprinnelig inspirert av den tidlige bølgen av punkband, spesielt anarcho-punk-bevegelsen som er en undersjanger av punkmusikk med fokus på anarkistisk politikk.

Den første stabile besetningen i bandet besto av Nicholas Bullen på hovedvokal og bass, Simon Oppenheimer på gitar og Miles Ratledge på trommer, og varte fra desember 1981 til januar 1982.


Etter en lang rekke med utskiftninger av medlemmer tok Napalm Death en pause på ubestemt tid fra slutten av 1983 og utover. De spilte bare én konsert i 1984, som var en støttekonsert for streikende gruvearbeidere.


I løpet av denne perioden møtte Nicholas Bullen gitaristen Justin Broadrick. Broadrick var fra Birmingham og de to delte samme interesse for musikk og hadde samme smak i band som Killing Joke, Throbbing Gristle, Crass, Amebix, Swans. De var også begge fan av det blomstrende elektronika-miljøet på det tidspunktet og Bullen ble med i Broadrick sitt Final-prosjekt i en kort periode i 1983.


I juli 1985 fant Napalm Death sammen igjen for å spille på en konsert på The Mermaid i Birmingham, som også ble den siste konserten Final gjorde. Bandet besto nå av Miles Ratledge på trommer, Bullen på vokal, bass og gitar, Graham Robertson på gitar og bass, og Damien Errington på gitar. Etter konserten spurte Miles Ratledge og Bullen om Justin Broadrick ville bli med i Napalm Death som gitarist, med Bullen som vokalist og bassist. Broadrick takket ja og Napalm Death var nå en trio.



Bandet begynte å utvikle en musikalsk stil som blandet elementer av post-punk, spesielt inspirert av bandene Killing Joke og Amebix. De inkorporerte hardcore-punk i stil med legendariske Discharge og thrash metal med særlige referanse til Possessed og Celtic Frost.


Napalm Death spilte sine første konserter som en trio 31. august 1985, hvor de like godt spilte to konserter på samme dag. En i Telford med Chumbawamba og Blyth Power og en annen i Birmingham med We've Got a Fuzzbox and We're Gonna Use It.


De begynte også på denne tiden å spille regelmessig på The Mermaid i Birmingham og klubbens promotør, Daz Russell, gjorde i all hovedsak Napalm Death til punk-"husbandet" på klubben hans. På grunn av den voksende lokale populariteten til bandet, sikret denne ordningen ham besøkstallene som var tilstrekkelige til å generere nok inntekter til å betale de utenlandske bandene som spilte på klubben. Napalm Death ble derfor oppvarmingsband for alle hardcore-punkbandene som Daz Russell booket, inkludert Anti Cimex, Sacrilege, Heresy, Concrete Sox og The Varukers.


Tidligere Autism-bassist, Peter Shaw, ble med i bandet en kort stund mens Bullen sang eksklusivt og etter å ha spilt inn bandets femte demo, «Hatred Surge», ønsket Bullen og Broadrick å utvide sin utforskning av en mer ekstrem musikalsk stil, noe som skapte splittelse i gruppen. Dette resulterte i trommeslager Ratledge og bassist Peter Shaw sluttet.


Napalm Death stod nå uten trommelsager og valget av nytt medlem bak trommesettet falt etter hvert på en lokal fan av bandet, Mick Harris. Harris ønsket å spille raskere enn noen annen trommeslager før han, og oppga de amerikanske hardcore-bandene Siege og Deep Wound som påvirkninger. De første live-opptredenene med denne besetningen fant sted i januar 1986 sammen med Amebix og Instigators, og den nye lineupen tillot bandet å ta nye sjanser, utvide lydbildet og samtidig bli bedre på sine respektive instrumenter.



Den gang purunge Napalm Death hadde til hensikt å spille inn nok en demo i 1986, siden ingen plateselskap ennå hadde vist interesse for bandet. De spilte inn sin sjette demo, som skulle få navnet «From Enslavement to Obliteration». Demoen ble sluppet i mars det samme året og var tilgjengelig for salg på konsertene dere og via god gammaldags post.


Suksessen lot vente på seg, men de ble tilbudt å gi ut enten en singel eller split-utgivelse på et nyopprettet og uavhengige plateselskap, Manic Ears Records. Bandet gikk dermed inn i Rich Bitch-studioet i Birmingham for å spille inn et knippe med låter, som i utgangspunktet var ment for en split-LP med det engelske hardcore-bandet Atavistic. Innspillingene fant sted over to dager, hvor de fleste øktene skjedde om natten på grunn av at studioet tok en lavere timebasert opptaksrate på den tiden av døgnet.


Sangene kom fra ulike faser av bandets utvikling. Noe av materialet var basert på ideer fra Justin Broadrick som kan dateres tilbake til 1983, mens andre stammer fra materiale skrevet av Broadrick og Ratledge for «Hatred Surge»-demoen. Sangene "The Kill", "You Suffer" og "Death by Manipulation" var tatt fra demoen «From Enslavement to Obliteration», men de nye versjonene av sangene som ble spilt inn under denne økten var raskere enn originalene.



Dez Russell betalte de første studiokostnadene, men Napalm Death bestemte seg for ikke å gi ham master-båndene fordi han aldri hadde betalt dem for deres opptredener på The Mermaid.


Etter innspillingsøktene var det spenning i bandet. Bullen tilskrev dette det faktum at hvert bandmedlem ønsket å ta over hovedrollen. I september 1986 ble Jim Whiteley med som bassist mens Bullen gikk over til å kun konsentrere seg om vokalen. Dette skjedde på samme tid som Nicholas Bullen begynte å få en voksende misnøye med den musikalske retningen Napalm Death hadde begynt å bevege seg i og hans pasjon for musikk var stadig i forfall.


Etter en konsert i Leeds med Sacrilege, forlot også gitarist Broadrick bandet for å spille trommer i Head of David, som på den tiden var mer vellykket enn Napalm Death etter å ha gitt ut et album på Sonic Youth sitt plateselskap, Blast First. Broadrick ble først erstattet av Frank Healy, og senere av den 16 år gamle Bill Steer. Steer spilte i et band basert i Liverpool kalt Carcass, og gitt tilhørigheten mellom bandene, ble han med i Napalm Death mens han fortsatt spilte en aktiv rolle i Carcass.


Etter Broadrick valgte å kaste inn håndkledet førte Nic Bullens misnøye med den musikalske retningen til bandet til at han forlot gruppen i desember 1986 for å fokusere på studiene i engelsk litteratur og filosofi ved universitetet. Napalm Death besto nå av ingen originale medlemmer.


Lee Dorrian, som senere skulle gjøre det relativt stort med doomerne i Cathedral, ble med som bandets nye vokalist og lydbildet til den nye lineupen reflekterte en økende interesse for heavy metal mens den forble forankret i anarkopunken.


Mot slutten av 1986 kom bandet i kontakt med Digby Pearson, som nettopp hadde grunnlagt Earache Records. Pearson hadde fått vite om bandet etter å ha mottatt innspillingene fra Broadrick. I mars 1987 signerte Napalm Death en kontrakt med Pearson, som kjøpte masterbåndet fra 1986-innspillingene og booket Rich Bitch Studio for å spille inn ytterligere materiale. Harris hadde skrevet seksten sanger sammen med Steer i hans foreldres hus i Liverpool. To sanger ble skrevet av Steer, og Whiteley var involvert i noen av arrangementene.



Harris hadde skrevet låtene på gitar til tross for at han ikke kunne spille instrumentet. Han gjorde dette ganske enkelt ved å stemme A- og E-strengene og fjerne de andre, og spille inn gitardelene på en båndopptaker. Tekstene ble skrevet av Whiteley, mens Dorrian la til noe materiale kvelden før opptakene. Bandet hadde bare en tre-timers felles øving før de gikk inn i studio i mai 1987.


Innspillingene fant sted under ledelse av lydtekniker Mike Ivory. Som tilfellet hadde vært for innspillingsøktene da de spilte inn de første tolv låtene på A-siden, ble opptakene på B-siden også gjort i nattens mulm og mørke for å kostnadene nede.


Innspillingsøktene var riktignok ikke helt uproblematiske, spesielt for vokalist Lee Dorrian, som var i et platestudio for første gang. Harris måtte blant annet signalisere med hendene til Dorrian for å indikere hvor i låtene han skulle begynne å synge. Kanskje ikke så rart når de kun unnet seg selv en felles øving før de entret studio.


Bandet var ikke fornøyd med den første miksen, spesielt på grunn av trommelyden. Pearson organiserte en siste mikseøkt i studio, som fant sted fra 04:00 til 08:00 om morgenen, for å fikse de første miksene.


Pearson ønsket ikke å gi ut Napalm Death sin debut som et minialbum og heller ikke som et split-utgivelse, men i stedet som et komplett og fullstendig album. Han trodde imidlertid ikke at den nåværende lineupen, som ikke hadde vært aktiv på lenge, kunne skrive nok sanger til et fullendt album innen rimelig tid. Han bestemte seg derfor for å bruke de tidligere ubrukte opptakene fra august 1986 som A-side for et album.


Det var liten grunn til å forvente at plata skulle oppnå kommersiell suksess, og av denne grunn var budsjettet for platas produksjon svært lavt. Pearson brukte nesten alle sparepengene sine på innspilling, produksjon og promotering av albumet. «Scum» skulle blir Earache Records sin tredje utgivelse, og albumets fiasko ville potensielt ha ført til konkurs for plateselskapet. I juni 1987 ble albumet gitt ut og trykket i et opplag på 2000 eksemplarer.


Earache Records sikret seg en kontrakt med Revolver Records og kunne dermed sørge for landsdekkende distribusjon av albumet, slik at det første opplaget av albumet ble utsolgt i løpet av få uker. Samtidig la Napalm Death ut på den første turneen i deres historie sammen med Ripcord.



Den mest avgjørende årsaken til «Scum» sin kommersielle suksess kom riktignok da radioverten, John Peel, begynte å spille sanger fra «Scum» på radioprogrammet hans BBC Radio 1 og deretter inviterte bandet til å spille live på det som ble kalt Peel Session. I september 1987 spilte Napalm Death inn tolv spor med en total spilletid på enorme 5 minutter og 40 sekunder, som ble sendt ut på radiobølgene for første gang 22. september 1987. Sendingen ga albumet nasjonal oppmerksomhet, og Earache Records presset dermed på enda et opplag av «Scum».


Albumet solgte bra og førte overraskende nok til at Napalm Death ble nummer 8 på de britiske indielistene. I løpet av noen få uker etter deres første Peel Session, hadde rundt 10 000 enheter av albumet blitt solgt. Det hele ble kronet med at låt-eposet "You Suffer" ble oppført i Guinness Book of Records som verdens korteste sang. Sangen er nøyaktig 1,316 sekunder lang. Imponerende!



Du trenger sannsynligvis ikke å bli belært om «Scum» sin varige innflytelse på heavy metal eller statusen albumet har i dag. Man finner utgivelsen på utallige «Heaviest Albums Ever»-lister, og ingen vil for eksempel bestride innflytelsen denne plata har hatt på band som blant annet Pig Destroyer eller Full Of Hell. Hvis du er fan av den litt hissigere, bråkete og kaotiske siden av metallspekteret og du ikke allerede er noenlunde kjent med «Scum», så har du ærlig talt ikke fullført leksene dine.


Likevel strekker «Scum» sin innvirkning seg langt bredere enn grindcore, metal eller til og med rockbaserte sjangere.


Personellet som spilte inn albumet første tolv låter på A-siden, spredte snart sine soniske vinger og rettet seg mot industrielle og elektroniske områder. Gitarist Justin Broadrick startet de industrielle og postmetall-prosjektene Godflesh og Jesu. Broadrick var også en del av den rytmeorienterte duoen Techno Animal sammen med Kevin «The Bug» Martin som også har gitt ut annet elektronisk materiale under aliasene Pale Sketcher og JK Flesh.


Det eneste medlemmet av A-sidetrioen som spilte på Scums B-side var trommeslager Mick Harris, som forlot Napalm Death i 1991 for å danne proto-dubstep-prosjektet Scorn. Nicholas Bullen bidro også til de tre første Scorn-albumene. Siden den gang har Bullen sitt mangfold av lydeksperimenter inkludert lydlandskap, lydinstallasjoner, performanceverk, elektroakustiske stykker og andre esoteriske sysler.


Selv om dagens Napalm Death hverken bærer det samme lydbildet eller består av noen originalmedlemmer, er «Scum» en skranglete bauta og en knyttneve av en illsint pioner, som for alltid vil fortjene sin plass blant de aller største og nådeløse utgivelsene innenfor det mørkere lydlandskapet.



Recent Posts

See All
1/1

1/4
1/1

1/4