• audunmehl

Historien bak: Nailbomb - Point Blank (1994)


Da Sepulturas Max Cavalera og Fudge Tunnels Alex Newport forente sine krefter og dannet Nailbomb, lagde de egenhendig et av de største, og kanskje til og med beste, undergrunnsmetallalbumene på 90 -tallet.


Det som hadde begynt som en trivelig og uforpliktet jam-session skulle snart kulminere i et monster av et album, som var like mye en oppvisning i tyngde og aggresjon så vel som et energispekket og kreativt tohodet udyr. Debutalbumet, og deres hittil eneste studioalbum, «Point Blank», var en eksplosjon av nedstemte gitarer og dysfunksjonelt sinne. Det var ekte raseri, som kombinerte metall, hardcore og det industrielle.


Lenge før Nailbomb i det heletatt var påtenkt hadde Max Cavalera sementert sin rettmessige plass på den dunkle metallhimmelen med sitt kompromissløse brasilianske orkester Sepultura. Innen 1994 hadde Sepultura alt gitt ut fem legendariske album. Med sitt til da ferskeste album, «Chaos A.D.» fra 1993, hadde de virkelig hamret seg fast i de aller fleste metallhuer sin bevissthet.



Det var på turneen i kjølvannet av «Chaos A.D» at Max Cavalera og Alex Newport for første gang skulle krysse veier. På turneen tok Sepultura med det industrielle støybandet fra Nottingham i England, Fudge Tunnel, som support.


Alex Newport og Fudge Tunnel hadde på sin side også skapt furore i undergrunnsmiljøet med sitt debutalbum fra 1991, «Hate Songs in E Minor», samt oppfølgeren «Creep Diets» fra 1993. Fudge Tunnel sitt rykte var bygget rundt deres massive gitarlyd og ironiske sans for humor, og bandet opplevde stor popularitet både blant britisk musikkpresse så vel som svorne fans.



Under Sepultura -og Fudge Tunnel-turneen begynte Max Cavaleras stedatter, Christina, å date Alex Newport. Etter turen flyttet Christina og Alex til Phoenix nær ekteparet Max og Gloria Cavalera. Max likte Newport umiddelbart og de to begynte å tilbringe mye tid sammen privat.


"I loved the ultra-heavy guitar tones on Fudge Tunnel's «Hate Songs in E Minor» and Alex showed me how he plays them. And Alex asked me if I could show him how to play the really fast thrash riffs from albums like «Arise». We were just having fun. We didn't have any plan to make a record."


Først hadde duoen ingen intensjon om å gjøre annet enn å leke med ideene sine. Men Cavaleras kone og manager, Gloria Cavalera, engasjerte seg snarlig da hun fikk noen sniklytt av hva de to holdt på med.


“She’s one of the big surprises in all of this, because I never thought Gloria would have any interest in what we were doing. But she was the one who pushed the two of us into turning this into a record, and got us the deal with Roadrunner. I always maintain that Gloria was the brains behind what we did then,” forteller Max i et intervju med Revolver.


Plutselig hadde det som i utgangspunktet bare hadde vært litt uforpliktet moro mellom to likesinnede musikere fått en mye mer målrettet drivkraft. Den til da navnløse duoen begynte å sikte seg inn mot studio, dog skjedde ikke dette helt problemfritt.


Foto: Roadrunner


“We were genuinely excited by the thought of going into the studio. That may sound a bit odd when anywhere can be turned into a studio. But back in 1994, it was all very different. I guess that Alex and I took different views on the record. He was the knob twiddler, the real producer. What did I do? Fuck shit up, and get real drunk. In fact, there were times when I was so drunk that I don’t actually remember doing things. One day, I’d gone through a whole bottle of rum by 4pm. Alex wasn’t impressed – and complained to Gloria.”


I utgangspunktet var de felles inspirasjonskildene for tilblivelsen av Nailbomb band som Ministry og Godflesh, men det var tydelige forskjeller i måten duoen nærmet seg musikk på.


Alex Newport kom fra et mye mer industrielt lydbilde og likte å bygge opp låter ved hjelp av sampling, synth og dissonans, mens Max Cavalera kom fra en mer organisk bakgrunn hvor følelsen av råskap og tilstedeværelse stod sentralt.


«I was into the hardcore of bands like Discharge, and I could never imagine them being ruled by machines. So, we came to the understanding that there would be a mix of both on the album. That’s the reason we got in Igor Cavalera and Andreas Kisser from Sepultura on drums and guitar, plus Dino Cazares of Fear Factory on guitar and Ritchie Bujnowski, the guitarist with a band called Wicked Death. We got the live feel sorted, and Alex also got to put in those samples. The combination worked well.»


Newport kom også med et overraskende forslag til refrenget på sangen «Sum Of Your Achievements». Max Cavalera var på et tidspunkt i Wales og jobbet med superprodusent Andy Wallace, mens Newport var i Phoenix og ferdigstilte Nailbomb-albumet.


Newport innså at han trengte Max til å spille inn refrenget på låten. Han ringte Max og spurte når han hadde neste mulighet til å kunne gjøre det, men Max skulle ikke reise tilbake over dammen med det første. Dette var i tiden før MP3-er og e-poster hadde fått ordentlig fotfeste, så Alex foreslo at Max bare sang linjene rett inn i telefonen med en opptaker i den andre enden.


«It was a crazy idea, but it worked. Mind you, it was a little odd. I was screaming my guts out down the phone, while all these ‘normal’ people, like chefs, were wandering past. I don’t know what they made of me.»



“At the time, Alex and I thought we’d done something new with the phone chorus. We only found out later that the Bad Brains had done it first,” forteller Max og refererer til Bad Brains sin låt «Sacred Love» fra albumet «I Against I» som vokalisten HR måtte ta opp via telefon fra fengselet han satt i.


«Point Blank» ble gitt ut 8.mars i 1994, og blåste folk av banen umiddelbart med sin utilslørte og kompromissløse vitriolske stil. Til tross for at albumet ikke presterte særlig godt salgsmessig, så ikke dette ut til å plage plateselskapet Roadrunner Records nevneverdig. Kanskje ikke så rart med tanke på Max Cavalera sin track record av tidligere utgivelser hos plateselskapet. Men kan vel se for seg at den mannen nok hadde en anelse carte blanche til å prøve og feile litt.


“Despite what we were doing not being commercial, Roadrunner never interfered. On the contrary, they let us get on with things. The only problem they seemed to have was with the photo we used on the cover. I found that in a book, we went through lots of books looking for appropriate images, but some of the people at the record company were a little freaked out by it. But we insisted that had to be the image.”


Hvis Cavalera hadde vært ansvarlig for å finne albumcoveret, så var det på sin side Newport som kom opp med navnet på bandet.


“I had never heard of a Nailbomb, until he mentioned it. Once he’d explained what it did, the idea that we were musically doing something similar appealed to me.”


Nøyaktig hvorfor duoen bestemte seg for å kalle albumet «Point Blank», er riktignok tapt med tiden. Selv en i dag aldrende Max Cavalera, kan faktisk heller ikke huske bakgrunnen for valget.


“That wasn’t our first choice, actually. We were gonna make the title «1000 Percent Hate», but then it got changed along the line. We also had a great idea for a sticker to go on the sleeve. It was gonna read: «Now with 10 per cent more hate than any other record». It was a piss-take on all those consumer goods that seem to boast they’ve got more caffeine or whatever than the rivals. I can’t remember why that idea got dropped – it’s just so cool.”


Foto: Gloria Cavalera


Både Cavalera og Newport var sikre på at albumet skulle bli et engangstilfelle som aldri skulle gjentas. De så aldri på seg selv som et band, og var klare til å gå hver sin vei etter å ha hamret inn sitt brutale musikalske epos rett gjennom den sovende lillehjernen til musikkbransjen. Den opprinnelige planen var aldri å spille live eller gjøre annet enn å kun slippe «Point Blank»-albumet.


Men et år senere fikk de et tilbud som de rett og slett ikke kunne si nei til. Og det hadde ingenting med penger å gjøre ifølge dem selv, som i så mange andre tilfeller.


Nailbomb ble spurt om å spille på Dynamofestivalen i Eindhoven i Nederland i juni 1995. Det var den største Dynamoen noensinne med over 100 000 publikummere. Planen var å aldri gjøre Nailbomb til et vanlig band og avtalen dem imellom hadde i utgangspunktet vært at de aldri skulle turnere, men i og med at duoen følte at dette var et engangstilfelle, var det derfor regnet som å ikke bryte deres løfter. Nailbomb gjorde riktignok også en klubbkonsert dagen før Dynamofestivalen, som en oppvarmingskonsert til den store dagen.


“We decided that this had to be an event, not merely a gig. So we got loads of people involved with it. The list is enormous: Evan Seinfeld from Biohazard, Dave Edwardson of Neurosis, DH Peligro from the Dead Kennedys, Rhys Fulber of Front Line Assembly. It was amazing. And the gig was incredible. Eventually, it came out as a live album, «Proud To Commit Commercial Suicide», and a DVD, «Live At The Dynamo» as well. The strange thing is that we didn’t know at the time that anyone was recording or filming the show. I don’t even remember seeing any cameras at any point!”



Newport og Cavalera bestemte seg for å spille inn en noe uvanlig intro til en av bonuslåtene, "While You Sleep, I Destroy Your World" på live-albumet. En intro som innebar et godt gammaldags bøllering.


"While You Sleep, I Destroy Your World" handler om Charles Manson, så Max ønsket å gjøre noe litt på kanten. Han ringte opp med North Side Kings-vokalisten, Danny Marianino. Han er i senere tid kanskje best kjent som fyren som slo ned Glenn Danzig i en viral video fra 2004.


Først hadde Max riktignok forsøkt å lure pappaen til konen hans Gloria, men han hadde ikke tatt telefonen. Danny Marianino var nummer to på listen. Da telefonen ringte var Danny i farens møbelbutikk.


“I called up a friend of mine, Danny Marianino, the frontman with a band called the North Side Kings. When he answered, I just acted like a psycho, whispering things about getting him. It was freaky. Now, if someone had tried it with me, I’d have hung up in about a second flat. But Danny kept on for about a minute saying, ‘Who’s there? Who is this?’ And then his Italian blood got the better of him, and he said, ‘Come on tough guy, show me what you’ve got!’ At which point I hung up and the song starts!».



Utgitt i oktober 1995 markerte «Proud To Commit Commercial Suicide» slutten på Nailbomb sin karriere, knapt 18 måneder etter at den hadde begynt.


Cavalera og Newport har senere motstått massive tilbud om penger for å gjenforene bandet, selv om førstnevnte spilte «Point Blank» i sin helhet på Soulfly sin turné i 2017, med Max sinn sønn Igor Jr. som erstatter for sin tidligere bandkamerat.


I dag representerer «Point Blank» et prosjekt hvis inspirasjon fremdeles gir en dissonant etterklang. Man kan kanskje til og med påstå at Nailbomb er det mest solide Max Cavalera har gjort utenfor sin tid i Sepultura, men her kan nok de lærde strides.




Recent Posts

See All

1/5

1/4

1/5

1/4