Historien bak: Marilyn Manson - Antichrist Superstar (1996)

På midten av 1990-tallet var rockemusikken i forvandling. Der hvor grungens plagede og følsomme antihelter tidligere hadde båret rockefanen, var er nytt beist i ferd med å stige opp fra den musikalske sumpen. Hvis Kurt Cobain var en tilsynelatende motvillig rockestjerne, var Marilyn Manson hans villige etterfølger, en mann som krevde oppmerksomhet, berømmelse og beryktethet.

Hans hyllede andrealbum, «Antichrist Superstar», markerte Mansons metamorfose, etter et nøye plottet konsept som også skulle få utspille seg ut over de neste to albumene hans. Her stadfestet Mariyln Manson seg like mye som en visuell billedkunstner, som en musikalsk artist. Med et image og en ambisjon som var større enn den industrielle goth-light debuten hans «Portrait Of An American Family», skulle han innen få år bli et navn på alles lepper, både elsket og hatet, fryktet og respektert.

Rock og metal har i dag blitt voldsomt stuerein, men den gang «Antichrist Superstar» landet som en bombe, minte Marilyn Manson oss på hvor kompromissløst, skittent, farlig og rebelsks musikkstilen kunne være på sitt aller beste.

Marilyn Manson ble døpt, Brian Hugh Warner, og ble født i Canton, Ohio, 5. januar 1969, og var den eneste sønnen til Barbara Warner Wyer og Hugh Angus Warner. Han er av engelsk, tysk og irsk avstamning og har også selv hevdet at moren hans, hvis familie kom fra Appalachian Mountains i West Virginia, hadde Sioux-aner.

Som barn deltok Manson i morens episkopale kirke, til tross for at faren var romersk-katolikk. Han gikk på Heritage Christian School fra første til 10. klasse. På denne skolen prøvde instruktørene hans å vise barna i klassen hva slags rettskaffen musikk de ikke skulle høre på, mens det for unge Marilyn Manson ble mye mer interessant med det forbudte, og han forelsket seg i det han "ikke skulle gjøre".

Manson gikk senere over til GlenOak High School og ble uteksaminert derfra i 1987. Etter å ha flyttet sammen med foreldrene, ble han student ved Broward Community College i Fort Lauderdale, Florida, i 1989. Han jobbet mot en grad i journalistikk, og fikk erfaring i feltet ved å skrive artikler for musikkmagasinet 25th Parallel. Han intervjuet også musikere og møtte snart flere av musikerne som hans eget verk senere ble sammenlignet med, inkludert Groovie Mann fra My Life with the Thrill Kill Kult og Trent Reznor fra Nine Inch Nails, hvor sistnevnte senere ble hans mentor og produserte hans debut album.

I desember 1989 møtte Marilyn Manson en ung herremann ved navn, Scott Putesky, og han foreslo at de to skulle danne et band sammen etter å ha lest noen tekster og dikt skrevet av Putesky.

Manson, gitarist Putesky og bassist Brian Tutunick spilte inn sin første demo som Marilyn Manson & the Spooky Kids i 1990, og tok på seg scenenavnene til henholdsvis Marilyn Manson, Daisy Berkowitz og Olivia Newton Bundy. Bundy forlot bandet like etter, og ble erstattet av Gidget Gein, født Brad Stewart og de fikk senere selskap på keyboard av Stephen Bier, som kalte seg Madonna Wayne Gacy. I 1991 ble trommeslager Fred Streithorst med i bandet under navnet Sara Lee Lucas.

Scenenavnene som ble adoptert av hvert medlem var representative for et konsept bandet anså som sentralt; dualiteten mellom godt og ondt, og eksistensen av begge, sammen, i sin pureste form.

"Marilyn Monroe had a dark side, just as Charles Manson has a good, intelligent side.", forklarer Marilyn Manson i sin selvbiografi.

I løpet av de neste seks årene ville alle bandets medlemmer adoptere navn som kombinerte fornavnet til et kvinnelig sexsymbol og etternavnet til en seriemorder. Bilder av både Monroe og Manson, så vel som av andre kjente og beryktede skikkelser, var vanlig i bandets tidlige promomateriale.

Marilyn Manson & The Spooky Kids sin popularitet Fort Lauderdale vokste raskt. Spesielt ble bandet et must see, som tiltrakk seg mye oppmerksomhet på grunn av bandets svært visuelle konserter. Live hentet bandet inspirasjon fra performancekunst og brukte mange sjokkteknikker som bilder av nakne kvinner spikret til kors, barn i bur eller blodige kroppsdeler av dyr. Bandmedlemmer opptrådte i kvinneklær eller bisarre kostymer og, i mangel på en profesjonell pyrotekniker, forsøkte de til stadighet å sette fyr på sine egne scenerekvisitter.

Bandet ønsket også å kontrastere det teatralske med elementer hentet fra ungdommen. Karakterer fra barne-tv på 1970- og 80-tallet gjorde regelmessige, ofte grotesk endrede, opptredener på bandflyers og nyhetsbrev, og ble ofte samplet i musikken deres.

De fortsatte å opptre og gi ut kassetter og forkortet bandnavnet deres til Marilyn Manson i 1992. Sommeren i 1993 trakk oppmerksomheten til en viss Trent Reznor fra Nine Inch Nails, som nettopp hadde grunnlagt sitt eget plateselskap, Nothing Records.

Reznor tilbød bandet en kontrakt med plateselskapet sitt, samt en jobb som oppvarmingsband for Nine Inch Nails på deres kommende "Self Destruct Tour". Etter å ha akseptert begge tilbudene, begynte innspillingsøktene av deres debutalbum i juli 1993 med Swans-produsent, Roli Mosimann, ved Criteria Studios i Miami, Florida bak spakene.

Innspillingen besto av et utvalg splitter nye sanger sammen med materiale fra deres Spooky Kids-repertoar. Den første versjonen av debuten deres, med tittelen «The Manson Family Album», fullført i slutten av juli i 1993, ble imidlertid ikke godt mottatt. Bandets medlemmer, sammen med Reznor, kritiserte Mosimann sin produksjon for å være flat, livløs og lite representativ for bandets liveopptredener.

Samtidig som bassist, Gidget Gein, begynte å miste kontrollen over sin heroinavhengighet av heroin, gikk Reznor med på å fikse feilene ved «The Manson Family Album» i oktober 1993. Gein, som hadde blitt innlagt på sykehus etter sin fjerde heroinoverdose, ble ikke invitert til å bidra. Gein ble sparket fra bandet like etter og ble erstattet av Jordie White fra thrashbandet, Amboog-a-Lard, som tok aliaset Twiggy Ramirez.

Etter syv uker med miksing, nyinnspilling og remiksing, ble albumet, nå kalt «Portrait of an American Family», presentert for Nothing sitt moderselskap, Interscope. Albumet fikk grønt lys fra Interscope og ble gitt ut 19. juli 1994 og nådde en solid 35.plass på Billboard sin Top Heatseekers albumliste.

Bandet startet sin første nasjonale headliner-turné i desember 1994, med Jack Off Jill som support.

Under bandets oppvarmingsjobb på Nine Inch Nails-turneen, møtte Manson på Church of Satan-grunnleggeren Dr. Anton LaVey. LaVey tildelte Manson tittelen "Reverend" (pastor), som betyr en person som er æret av kirken, men ikke nødvendigvis en som dedikerer livet sitt til å forkynne religionen til andre, som f.eks en prest i stor grad gjør. Manson ville senere bruke denne tittelen i liner-notatene til bandets påfølgende album, og siterte seg selv som "Reverend Marilyn Manson".

I mars 1995 begynte bandet en to måneder lang turné, denne gangen med Monster Voodoo Machine som support. Dette ville være trommeslager Sara Lee Lucas sin siste turné med bandet, og Kenneth Wilson, bedre kjent under artistnavnet Ginger Fish, ble deretter med i bandet før de la ut på en turné med Danzig og Korn.

Bandet flyttet deretter til Nothing Studios i New Orleans for å begynne arbeidet med remikser og b-sider for det, som i utgangspunktet skulle bli, «Portrait of an American Family» sin tredje singel, "Dope Hat". De ga ut en musikkvideo inspirert av båtturscenen fra 1971-filmen «Willy Wonka og sjokoladefabrikken».

Den foreslåtte singelen utviklet seg til slutt til EPen «Smells Like Children», som inkluderte bandets versjon av Eurythmics sin monsterhit, "Sweet Dreams (Are Made of This)". Coverlåten ble Marilyn Manson sin første hitlåt og sangens musikkvideo ble plassert i kraftig rotasjon på MTV, i sterk kontrast til "Dope Hat"-videoen, som den samme kanalen hadde forvist til å bli sendt sent på kvelden bare noen måneder tidligere.

Marilyn Manson snudde hoder og ører i alle retninger med utgivelsen «Portrait of an American Family» og fortsatte oppstigningen fra mørket med EP-en «Smells Like Children», men ble virkelig kastet mot stjernestatus med «Antichrist Superstar», den første delen av en albumtrilogi som så Manson virkelig vokse til en sann kunstner og dommedagsprofet.

Manson fortsatte vennskapet med sin musikalske mentor Trent Reznor, og de innlosjerte seg i Reznors Nothing Studios i New Orleans for å jobbe med det neste albumet. Reznor fungerte som produsent, mens en rekke av hans medarbeidere som produsent Sean Beavan, gitaristene Robin Finck og Danny Lohner og trommeslager Chris Vrenna, alle bidro både musikalsk så vel som bak spakene.

I et intervju med Rolling Stone avslørte Manson at ideen til «Antichrist Superstar», første gang manifesterte seg i en av hans livlige drømmer.

"I started having dreams and visions of the world being destroyed and me being the only one left. It was like an ultimate retribution for all of the things that have happened to me growing up. One dream took place some time in the future — it may have even been in Fort Lauderdale. Entertainment had gone to such an extreme that they had taken people and made them into zombies almost just for entertainment's sake. And I had this strange vision of these women who were completely brain dead -- there were just dancing in cages, and their jaws were wired shut so that they wouldn't bite off the dicks of all these guys that were around them masturbating. It was a complete Sodom and Gomorrah. And then somehow I was there and I was like either presenting the whole event or performing in it or something. That was probably the first appearance of what will be Antichrist Superstar rearing its ugly head."

Manson tok tittelen fra Andrew Lloyd Webbers musikal, «Jesus Christ Superstar», og ga den sitt eget unike ordspill, «Antichrist Superstar». Han gravde i noen av ideene fra drømmene sine og han ønsket at tematikken rundt albumet skulle være som en skarp samfunnskritikk om et overnaturlig vesen som griper makten og leder verden mot ødeleggelse. Marilyn Manson fortalte i senere tid at mye av inspirasjonen kom fra den tyske filosofen Friederich Nietzsche sine ideer.

I tillegg til ytre påvirkninger, sleit Manson også med sin egen identitet i en forvirrende verden, noe som også gjenspeiler seg på albumet. Vokalisten uttalte den gang: "Sometimes I wonder if I'm a character being written or if I'm writing myself. It's confusing."

Prosessen med å lage albumet var lang og vanskelig, fremhevet av eksperimenter som involverte nesten konstant narkotikabruk og søvnmangel i et forsøk på å skape et voldelig og fiendtlig miljø tilpasset albumets innhold. Manson har innrømmet å ha eksperimentert med tunge reseptbelagte smertestillende midler under opptak, som inkluderte ulike former for morfinsulfat og hydrokodon. H har også hevdet at han regelmessig satte inn synåler under neglene for å teste smerteterskelen.

De første øktene var uproduktive, og kulminerte ofte i rutinemessig ødeleggelsen av studioet, samt gruppens eget utstyr og instrumenter. Det var også et høyt nivå av uenigheter mellom bandmedlemmene, med det meste av dette ble ene og alene rettet mot gitarist og grunnlegger, Daisy Berkowitz.

Han hevdet senere å ha blitt stengt ute fra innspillingsøktene, og påsto at mye av utstyret hans ble ødelagt, slik som firesporsopptakeren som hadde blitt brukt til å produsere mange av bandets tidlige demoer, sammen med trommemaskinen hans. Sistnevnte ble senere avslørt å ha blitt kastet fra et vindu i andre etasje. Denne fiendskapen dem imellom resulterte i at bassist, Twiggy Ramirez, gjorde mesteparten av gitararbeidet på plata.

Berkowitz var svært kritisk til produsent Reznor, som, visstnok med vilje, ødela en Fender Jaguar gitt i gave til Berkowitz fra hans da nylig avdøde far;

"I was in the studio, and they were all in the control room, and I'm playing guitar. At the end, Trent says, 'Do it again, but do it more like this.' We went through this three times, and he says, 'Hold on. I'll come in there. Let me show you what I'm talking about.' So I take my guitar off, hand it to him—and he smashes it, just to fuck with me. Then he laughed and left the room."

Gitaristen forlot bandet kort tid denne hendelsen og Reznors forhold til resten av bandet, spesielt til Manson, begynte også å bli dårligere under innspillingen av albumet. Dette var først og fremst som et resultat av kreative forskjeller, men de engang uadskillelige vennene, Manson og Reznor, har ikke spilt inn materiale sammen siden utgivelsen av «Antichrist Superstar».

Berkowitz sin erstatter på leadgitar ble med i bandet kort tid etter at albumet ble fullført. Timothy Linton adopterte Zim Zum som artistnavn, og avsluttet den syv år lange tradisjonen med å navngi medlemmer etter kvinnelige ikoner og mannlige seriemordere.

Han tok navnet sitt fra det lurianske kabbalabegrepet «tzimtzum». Begrepet brukes i den lurianske kabbalaen for å forklare Isaac Lurias lære om at Gud begynte skapelsesprosessen ved å "trekke sammen" hans uendelig lys for å gi rom for et "konseptuelt rom" der begrensede og tilsynelatende uavhengige riker kunne eksistere.

Co-produsenten, Dave Ogilvie, fikk til slutt skylden for bandets dysfunksjonalitet, og fikk sparken. Han ble erstattet av Sean Beavan som hadde jobbet hyppig med Nine Inch Nails tidligere. Manson og Beavan brukte deretter flere uker på å omarbeide og remikse mesteparten av albumet i Nothing Records sitt sekundære innspillingsrom. Reznor hadde på dette tidspunktet startet produksjonen på lydsporet til David Lynch-filmen «Lost Highway» i hovedstudioet, og var ofte fraværende fra disse senere øktene.

Manson fortsatte med å prise Beavan sin innflytelse på både albumet og bandet som helhet, og beskrev ham som; «like a magnet, drawing the band back in the studio and back together.»

Albumet ble delt inn i tre seksjoner: "The Heirophant", "Inauguration of the Worm" og "Disintegrator Rising". I den siste delen forvandles den sentrale karakteren til «Antichrist Superstar»: en populistisk demagog hvis motivasjoner overskrider enhver tenkelig følelse av moral. Nihilistisk og med en enorm avsky for menneskeheten, setter han i gang en utryddelse av menneskeslekten, som til slutt ødelegger hele planeten. Albumet er også syklisk, med både åpnings -og sluttsekunder som består av den forvrengte frasen "When you are suffering, know that I have betrayed you".

Mens Reznor var en kreativ stormakt bak spakene, var det nok Twiggy Ramirez som skulle vise seg å bli Marilyn Manson sin nærmeste fortrolige. Ramirez fungerte som Mansons musikalske partner gjennom trilogien før han sluttet i 2000 etter utgivelsen av «Holy Wood (In the Shadow of the Valley of Death)»-albumet.

Etter utgivelsen av «Holy Wood (In the Shadow of the Valley of Death)» i 2000, avslørte Manson at «Antichrist Superstar» dannet en konseptuell trilogi sammen med både det nevnte albumet og 1998 sin «Mechanical Animals». Han forklarte at trilogien var en selvbiografisk historie fortalt i en omvendt kronologisk tidslinje, med historien begynte på «Holy Wood», etterfulgt av «Mechanical Animals», og «Antichrist Superstar» som konklusjon.

«Antichrist Superstar» ble utgitt 8.oktober i 1996 og ble møtt med anerkjennelse fra musikkritikere, som berømmet konseptet, produksjonen og vokalen. Albumet har også i senere tid havnet på diverse «tidenes-beste-album»-lister og står stødig selv den dag i dag.

Men selv om «Antichrist Superstar» anes for å være Marilyn Manson sit definitive gjennombrudd, ble ikke albumet like godt mottatt hos alle. Mye av oppmerksomheten utgivelsen fikk i mainstream media var langt ifra positiv.

Albumet ble, ikke overraskende, ansett som svært blasfemisk blant diverse kristne grener og flere anså utgivelsen for å være både hatefull, nihilistisk og skadefull for Amerikas skjøte ungdom. Frustrerte foreldre prøvde å få albumet fjernet fra utsalgshyllene og det ble voldsomme oppbud av demonstranter som ville stanse Marilyn Manson sine konserter.

Dette resulterte, litt ironisk, i at «Antichrist Superstar» bare vokste seg enda større i kjølvannet av all den negative, og gratis, reklamen den fikk i mediene.

Platen skulle debutere som nr. 3 på Billboard 200 Album Chart og ble sertifisert platina. Men av større betydning, «Antichrist Superstar» så fremveksten av en ekte kunstner og provokatør som det er lenge siden vi har sett maken til.