Historien bak: Kittie

Foto: Facebook / Kittie

Ved årtusenskiftet var ungdomspopkulturen fremdeles dominert av squeaky-clean Mikke Mus Club-alumner, som Justin Timberlake før Super Bowl - «skandalen», Christina før Xtina og Britney før sitt mildt sagt offentlige sammenbrudd. Med sin glødende og kviseløse hud, gullkors rundt halsen og fromme fremtoning, forkynte de et tilsynelatende perfekt glansbilde av ungdomsidealet rundt 2000-tallet. I motsatt ende av spekteret var det riktignok noe helt annet på ferde.

I år 2000, bare ett år etter at Woodstock 99 skapte overskrifter verden over for utallige seksuelle overgrep som aldri ble etterforsket i ettertid og det generelle kaoset som utspilte seg på festivalen, var Kittie en del av line-upen på Ozzfest. De turnerte sammen med Pantera, Static-X og Soulfly hvor de var de eneste jentene og de yngste musikerne på turneen.

I et metalmiljø, som nesten utelukkende var dominert av menn i alle ledd, banet de unge jentene i Kittie sin egen vei og skapte et ettermæle selv de mest hardbarka skjeggbuster bare kunne misunne.

I intervju etter intervju snakket de om hvordan metal og hardrock var mannsdominerte miljøer og hvordan folk ofte antok at de ikke skrev eller spilte sine egne sanger «fordi de var jenter». Enkelte ganger gikk det så langt som at folk begynte å kikke bak forsterkere for å se om menn med instrumenter på en eller annen måte gjemte seg der. De ble møtt av stadige seksualiserte og nedlatende kommentarer av både publikum og bransjefolk gjennom karrieren.

Kittie definerte seg riktignok aldri som feminister og de distanserte seg heller fra den direkte kampen rundt kjønnspolitikk enn noe annet.

“Equality is basically the theme that we like to express, but we’re not necessarily preaching about it. We’re not feminists; we don’t even talk about equality in our songs,” fortalte den 18 år gamle Kittie-vokalisten, Morgan Lander, i et intervju med MTV News i år 2000.

Kjernen i mange av intervjuene de gjorde tidlig på 2000-tallet, er en tydelig utmattelse med å bli stemplet som et "jenteband", om stadig å bli spurt "jenteband"-spørsmål, eller det å bli sammenlignet med band de ikke hadde noe å gjøre med.

Mens de fleste Riot Grrrl-bandene ble dannet mens de gikk på universitetet og var ute etter å bygge en bevisst politisk bevegelse, kom medlemmene i Kittie rett ut av videregående og ville bare lage musikk, spille konserter og få den musikalske respekten de fortjente, på sine egne premisser.

Foto: Facebook / Kittie

Kittie ble dannet i 1996 i Ontario, Canada, da trommeslager Mercedes Lander og gitarist Fallon Bowman møttes i en fritidsgymnastikktime. Mercedes søster, Morgan Lander, ble vokalist og rytmegitarist og Tanya Candler fullførte lineupen på bass.

Bandnavnet, som forklart av Morgan Lander, kom da de funderte på hva de skulle kalle bandet før deres første show. De hadde bestemt seg for at de ville ha noe helt motstridende med hva bandet og lyden til bandet var. De valgte Kittie fordi det var noe totalt uventet, noe som hørtes litt veikt ut, slik at når du hørte bandet for første gang, ville det være et totalt sonisk sjokk.

I et intervju med Metal Maidens i 1999 kunne Morgan Lander fortelle:

"Usually females are perceived as being cute, fragile and feminine, like the name Kittie. The contradiction comes in, when the listener hears what our music really is about: women playing metal"

Fire tenåringsjenter med en forkjærlighet til heavy metal, et ønske om å bevise at alle naysayers tok feil og en lidenskap og et driv for å skape hardtslående musikk, var oppskriften som dannet kvartetten i 1996 mens de fortsatt var på videregående.

I bandets første leveår besto musikken i stor grad mest av coverlåter av band som Nirvana og Silverchair samt andre band fra den store grungebølgen som hadde feid over verden noen år tidligere. Kittie sitt lydbilde skulle riktignok gravitere mot den tyngre delen av metalspekteret relativt snarlig og bandet har selv sagt at de på den tiden var mer og mer inspirert av band som Nile, Today Is the Day, Fear Factory, Hole, Tura Satana, Human Waste Project, Babes in Toyland, Misfits, Blondie og Nasum.

«Spit»:

Etter å ha sett Kittie spille live, signerte Jack Weiner bandet til NG Records i løpet av sommeren 1999. NG ble deretter kjøpt opp av Artemis Records mot slutten av 1999 og Kittie ble med på flyttelasset.

De var da alt godt i gang med innspillingen av sitt debutalbum, «Spit», som de spilte inn i EMAC Studios i London, Ontario. Ifølge trommis, Mercedes Lander, gjorde de ferdig innspillingen på snaue ni dager.

Bassist Tanya Candler forlot Kittie kort tid etterpå av personlige grunner og ble erstattet med Talena Atfield.

Ifølge Morgan Lander ble flere av sangene som endte opp på, «Spit», skrevet da medlemmene i bandet bare var 14 år gamle og i løpet av «Spit» -dagene ble Kittie beskrevet som "Britney Spears møter Slayer". Til tross for det var Kittie kanskje mest kjent som den rake motsetningen og kanskje til og med personifiseringen av "anti-Britney".

"I'm not up there singing, 'Hit me baby, one more time!' We're a lot more mature than that," kunne Morgan Lander stadfeste i et intervju med Washington Post.

Albumets lyriske temaer utforsker hat, uvitenhet og sexisme og tekstene var, ifølge George Lang fra The Oklahoman; «full of spit and venom, directed at preppy cheerleaders, rich kids, rude boys and women who trade on their sexuality».

Ifølge bassist, Talena Atfield, handler albumets sanger om "life experiences, basically. Oppression, people mistreating us, people putting you down because you're different, giving you a hard time because of who you are".

«Spit» ble møtt med kontroversiell skepsis på grunn av sangtitlene og på bakgrunn av medlemmenes unge alder, noe som fikk mange til å tro at albumets sanger handlet om sex.

I et intervju med NY Rock sa Atfield at ingen av albumets sanger handler om sex.

«Everyone goes through discrimination and oppression. People look at our songs and try to pick them apart and say that they're about sex, but none of them are. They were written at a pretty young age, so they're not about sex at all.»

Selv om Kittie sitt debutalbum ble ferdig i august 1999, ble det ikke gitt ut før i januar 2000 på grunn av at den originale bassisten Tanya Candler forlot bandet etter innspilingen.

Albumet er bandets mest suksessrike album, og er sertifisert gull av RIAA. «Spit» har solgt minst 600 000 eksemplarer i USA og minst 40 000 eksemplarer i Canada. Albumet landet bandet turné med bl.a. Slipknot, Chevelle og en Europaturné med Suicidal Tendencies samt en headliner-plass på Ozzfest sin nest største scene i 2000.

I august 2001 forlot gitarist, Fallon Bowman, Kittie.

"I was unhappy with some things in the band so I felt that maybe it was time for me to depart. I think it was for the best"

I virkeligheten var nok splittelsen et resultat av kreative forskjeller. Landers søstrene ønsket å dykke ned i mer ekstrem metal mens Bowman hadde blitt mer interessert i industriell og elektronisk musikk. En retning hun ville forfølge under navnet Amphibious Assault, hvor tematikken blant annet omhandlet post-9/11-angst og apartheid i Sør-Afrika.

«Oracle»:

Etter å ha fullført den omreisende festivalturneen, SnoCore Tour 2001 sammen med blant andre Fear Factory, planla Kittie å returnere til den samme kjelleren der de spilte inn sitt første album, for å begynne et arbeid med oppfølgeralbumet som skulle få tittelen, «Oracle».

Leadgitarist og vokalist, Morgan Lander, bemerket hvordan bandmedlemmene bare var 14 år gamle da de skrev sitt debutalbum og at de nå ikke hadde skrevet noen låter på 4 eller 5 år. Hun erkjente en ganske drastisk endring i innflytelse fra de tidlige dagene, og har i ettertid uttalt;

"Then we listened to bands like Nirvana, Silverchair, and Alice in Chains. Now we listen to stuff like Cannibal Corpse and Nile."

30. oktober 2001 ga Kittie ut sitt andre album «Oracle». Et album som har et mye tydeligere aggressivt preg enn sin forgjenger. «Oracle» inneholder flere elementer av death metal og thrash metal og er i all hovedsak tyngre og mørkere enn «Spit».

"This album is a coming-into-our-own album. We've found our own sound, and it's our truth. If you're not feeling in your heart what you're putting in to music, it's not worth a thing-I'm all about integrity, and keeping things pure and true, the way you intended them to be. There is a lot of emotion manifested into this really aggressive, raw sort of album, and it comes out in the music. I found out after we named the album that our ears have an oracle, and so do our hearts-So Oracle pertains to music, emotions, your heart. There's a lot that is intertwined."

«Oracle» ble sluppet 30.oktober 2001. Albumet debuterte på en 57.plass på Billboard Top 200-listen og solgte 30 000 eksemplarer.

Albumet ble spilt inn med Morgan Lander som eneste gitarist. Fallons posisjon som gitarist ble etter hvert fylt av Jeff Phillips, som tidligere også hadde jobbet som Kitties gitarteknikker. I 2002 forlot også bassist Talena Atfield bandet og ble erstattet på bass av Jennifer Arroyo. To år senere hyret bandet inn gitarist Lisa Marx, og Jeff Phillips gikk tilbake til å fokusere på sitt sideprosjekt, Thine Eyes Bleed.

«Until the End»:

På Kittie sitt tredje album ble forsterkerne skrudd opp til 11. Med en svært bunntung produksjon og tillegget av andregitarist, Lisa Marx, fikk dette en dyp effekt på bandets generelle lyd.

På den brutale åpningslåten, "Look So Pretty", beskriver skribent James Christopher Monger, Morgan Lander sin vokal som; «Doing terrifying things with her throat -- it's somewhere between an emaciated alley cat fighting off the neighborhood skunk and the squelch on a walkie-talkie».

"Career Suicide" befinner bandet i et mer melodisk humør, og balanserer de snerrende versene med en ren vokal i refrengene.

Mens mange mente at søsknene Morgan og Mercedes Landers låtskriving hadde blitt bedre og mer intrikat siden «Oracle» fra 2001, ble ikke «Until the End» like godt mottatt da den ble sluppet 27.juli i 2004. Den gikk under radaren for de aller fleste og fikk ikke spesielt god oppbakking når det gjaldt promotering før og etter slipp av albumet.

Enkelte pekte på Kittie sitt plateselskap, Artemis Records, for å ha mye av skylden. I en anmeldelse av «Until the End» hos Blabbermouth skriver bl.a. Don Kaye;

«I firmly blame the record label. Kittie was signed as teenagers, and the label clearly saw an opportunity to market some sort of teen girl nu-metal band. The novelty of that helped sell a decent amount of copies of the band's debut, "Spit", but not ever being given the time to develop and season themselves».

«Funeral for Yesterday»:

Fra 1999 og frem til mars 2004 hadde Kittie vært signert på Artemis Records, men skiltes med plateselskapet på grunn av "en foreslått endring av innspillingsbudsjettet for det kommende fjerde Kittie -albumet."

Rykter om problemer og uenigheter mellom bandet og plateselskapet hadde lenge florert og i mars 2004 kom Artemis og Kittie frem til et utenrettslig forlik på bakgrunn av ubetalte royalties og elleve kontraktsbrudd fra Artemis Records sin side.

23. mars 2005 rapporterte Morgan Lander at både gitarist Lisa Marx og bassist Jennifer Arroyo hadde forlatt bandet. Jennifer Arroyos farvel var ifølge bandet ventet, mens Lisa Marx kom som mer av en overraskelse.

Som med Talena Atfields splittelse med bandet, ble uberettigede rykter rundt økonomi gitt som årsak, og i Jennifer Arroyo sitt tilfelle var ønsket om å kunne jobbe utenfor Kittie på heltid, en ekstra faktor. Jennifer Arroyo ville senere danne Suicide City sammen med blant andre Billy Graziadei fra Biohazard.

I 2005 fikk Kittie to nye tilskudd i form av Tara McLeod på gitar og Trish Doan på bass. Morgan og Mercedes Landers startet samme året sin egen kleslinje, Poisoned Black Cloathing.

I mangel på plateselskap etter bruddet med Artmeis Records, opprettet Kittie sitt eget plateselskap, Kiss of Infamy Records. Navnet på selskapet ble senere endret til X of Infamy etter at de mottok et «cease and desist»-brev fra advokater som representerte Kiss Catalog Ltd, eieren av immaterielle rettigheter knyttet til bandet Kiss. Advokatene påsto at Kiss of Infamy sitt varemerke var "forvirrende lik" til kunden deres sitt varemerke og Kittie ble tvunget til å endre selskapsnavnet.

Etter hvert som Kitties karriere utviklet seg, ble sangene deres mer introspektive og handlet mindre om en oppfordring til å bryte ting ned og mer om en vurdering av alt som var ødelagt. Dette ble tydelig på bandets fjerde album, «Funeral for Yesterday»

«Funeral for Yesterday» ble gitt ut 20. februar 2007 på deres eget plateselskapet, X of Infamy. Sammen med utgivelsen av «Funeral for Yesterday» kunngjorde Morgan Lander at Kittie ville gi ut en 45-minutters DVD, som viste filmopptak bak kulissene fra bandets tid i studio. Det var det første albumet med gitarist Tara McLeod og det eneste albumet med bassist Trish Doan før hun døde i 2017

I februar 2007 turnerte Kittie som en del av «Funeral for Yesterday Tour» sammen med Walls of Jericho, 36 Crazyfists, Dead To Fall og In This Moment.

«In the Black»:

I mars 2008 kunngjorde Kittie at Trish Doan hadde sluttet i bandet på grunn av spiseforstyrrelsen anoreksi, som hun utviklet under innspillingen av «Funeral for Yesterday». Doan hadde kjempet mot lidelsen i nesten to år og så seg nå nødt til å sette sin egen helse i førersetet. Like etter ble Ivy Vujic offisielt den nye bassisten.

2. august 2008 døde David Lander, far til bandmedlemmene Morgan og Mercedes og bandets manager, av et hjerteinfarkt.

Juni 2009 ble det kunngjort at Kittie signerte med plateselskapet E1 Music og bandets femte studioalbum, «In the Black», ble utgitt 15. september 2009.

2007 sin «Funeral for Yesterday» hadde på mange måter vist bandet på sitt mest kommersielle, med et lydbilde og låter som kunne minne mer om Godsmack enn om Slayer.

«In the Black» tok flere sjanser og og viste igjen Kittie på noe av sitt mest hardslående. Morgan Lander hadde en mye større selvtillit og desperasjon i den gutturale vokalen og de rene vokalpartiene var mer målrettet enn på sin forgjenger.

«I`ve Failed You»:

Kittie sitt sjette, og siste album til dags dato, «I’ve Failed You», ble utgitt 30. august 2011.

Albumet fikk blandede mottakelse, hvorav enkelte kalte det et av Kitties sterkeste album.

Med en tittel som «I’ve Failed You», skulle man tro at dette sjette albumet fra den kanadiske metal-kvartetten ville bli en nedtur, er dette kanskje bandets aller mest personlige og følelsesmessige utgivelse. Oppfølgeren til 2009 sin «In The Black», som på mange måter redefinerte lyden deres, er det åpenbart at Kittie fortsatte å bygge på det momentet på «I’ve Failed You».

Fra og med åpnings -og tittelsporet, «I`ve Failed You», slipper Lander-søstrene og resten av bandet løs sin aggresjon, med Mercedes sin tordnende tromming, samt Morgans tøffe riff og illevarslende vokal.

Til tross for at Kittie aldri offisielt har gått ut med at bandet er oppløst har de siden 2011 kun opptrådd veldig sporadisk og etter Trish Doan sin død i 2017 har Morgan Lander blant annet sagt at det ville føles unaturlig å fortsette uten Trish sin involvering i bandet.

Kittie har uansett hatt en lang, og tidvis brokete karriere, men de fortjener absolutt sin plass på den metalliske stjernehimmelen til evig tid.