• Eric Sharma

Enslaved @Rockefeller 05.11.20


Foto: Eric Sharma / The Holy Grail


Tons Of Rock inviterte Enslaved til å dra på med en skikkelig covid-konsert på Rockefeller i Oslo, torsdag 05. november. Jørn fra The Holy Grail var tilstede med fingeren klar for digitale notater på kveldens andre konsert kl 21.00.


Ja, da var det endelig duket for en SKIKKELIG gig igjen, og det er ingen ringere enn selveste

Enslaved som skal innta scenen i kveld. I det vi stiller oss i kø for å få innpass i rockens

storstue, Rockefeller, biter jeg meg merke i at store deler av køen både holder god avstand og bruker munnbind. Veldig bra folkens! Et relativt smertefritt innslipp følger, og vi finner våre tildelte plasser. En ting jeg har kommet til å verdsette høyt under pandemien, er servering på bordet via telefonen. Meget bedagelig å kunne sitte helt i ro og nyte en bedre konsert, mens hva enn du bestiller magisk dukker opp på bordet. En liten kudos til de som jobber på Rockefeller, meget rask og smertefri leveranse.


Klokken slår 22.00 blank, og inn på scenen trekker Enslaved mens “Útgarðr” fra deres nyeste album “Utgard” ruller over anlegget. Gjengen har allerede dunket ut én konsert tidligere i kveld, men virker friske og opplagte der de står. Settet sparkes i gang med “Jettegryta”, tett etterfulgt av “Homebound”. Begge fra ovennevnte album. Stemningen er god hos publikum, som gjør sitt beste med situasjonen vi alle er i. Det er ingen tvil om at Enslaved garantert ville hatt stappfulle hus og full produksjon på scenen, men tingenes tilstand tatt til hensyn synes jeg både publikum og band gjør en god figur. Enslaved kler den nedstrippete produksjonen veldig godt, og utenom litt blinkende lys her og der er det ikke særlig mye mikkmakk som foregår. Herlig befriende å bare kunne sitte og nyte et band for en gangs skyld.


Litt keitete blir det til tider når vokalist Grutle Kjellson prøver å hause opp 200 sittende publikummere, som ikke helt vet akkurat hvor mye man kan ta i, men det er forståelig. Eneste jeg ønsker å sette en liten finger på, er at lyden definitivt ikke er helt på topp. I hvert fall ikke de første 15-20 minuttene. Mye gitar, lav bass, høy basstromme og skarp, ikkeeksisterende tammer og en keyboardist hvis stemme... og keyboard... dukker inn og ut av lydbildet litt vilkårlig, trekker bittelitt ned på helhetsopplevelsen. Men dette er pirk. Vi koser oss vi, selv om vi må sitte.



Foto: Eric Sharma / The Holy Grail


En liten kuriositet dukker opp halvveis ute i settet i form av “Havenless” fra “Below The Lights”, som begynner med armer i været fra samtlige på scenen (utenom gitarist Ice Dale) mens man synger en slags middelalder-chant (er det et kvad? Informér oss gjerne i kommentarfeltet) og forsøker å få med publikum. Litt rart synes vi initialt, men etter et småpsykedelisk midtparti og en retur til vikingropene på slutten er vi solgt. Dritfett! En bitteliten godbit fra førsteskiva “Hordanes Land” blir vi også presentert, i form av “Allfaðr Oðinn”, før settet rundes av med “Isa” fra skiva med samme navn og gutta smyger av scenen.


Åja, ferdig etter 59 effektive minutter sier du? Neida, ut kommer gjengen for én siste gang, og vi blir servert et smykke av en låt i form av “The Crossing” fra “Below The Lights”. Litt interne uenigheter i redaksjonen om hvorvidt den “akustiske” gitaren til Ivar Bjørnson låter bra eller ikke, men samme kan det være, når stridsøksen begraves over et glass duggfrisk lemonade med no attåt. Vi forlater Rockefeller før klokka viser 23.30 og enes om at det har vært en særs trivelig opplevelse.


Det går an å ha kultur under pandemi - bare vi oppfører oss.

Recent Posts

See All
1/1

1/4
1/1

1/4