top of page
  • Bjørnar Kristiansen

Debutene som aldri ble toppet


Foto: Facebook/Weezer/Mayhem/Guns N Roses/Linkin Park Noen debuter betyr mer enn andre. Noen ganger er det blink på første forsøk. Man tømmer mange år med kreativ frustrasjon inn i et album og verden står igjen med gapende kjeft. Og i samme slengen, blir dette debutalbumet et evig fjell som bandet eller artistene, aldri igjen får toppet. Dette er ti av disse.


Fear - The Record (1982)

Foto: Fear Fear var aldri som de andre barna. Selv om de spilte punk, så virket det som at de hatet punkere. De minte mer om noen fra en mafiafilm, bare ikledd skinnjakker og brylkrem godt stappet i håret. De var aggressive, hatfulle og meget morsomme. Ironien formelig drypper fra hver eneste tekstlinje som Lee Ving spytter ut av seg. Et album som fortsatt kan provosere. Klassiker.


Morbid Angel - Altars of Madness (1989)

Foto: Morbid Angel


I en karriere der medlemsbytter og stilskifter ofte har skapt større overskrifter enn bandets kreative output har lagd, så står "Altars Of Madness" som ei påle rett i monsterets hjerte. Stemningsfull, velspilt, men aller viktigst, ultrabrutal. Morbid Angel har utvilsomt gitt ut flere bra album, der strides ikke de lærde. Men ser man på de beste albumene innen Death Metal, så er det oftere enn ikke, at "Altars Of Madness" går av med seieren.


New York Dolls - S/T (1971)

Foto: New York Dolls Glamrockens styggeste barn og far, eller mor, til utallige band som elsket blandingen av glam rock og protopunk. Med et image som skremte foreldre, forundret kidsa og som fortsatt inspirerer. Om det så er bassisten i Hudkreft, eller Morrissey. Tidløst er det.


Weezer - Blue Album (Weezer) (1994)

Foto: Weezer


I en tid der grungen ble for hard for mange og indierocken for smal, så dukket fire karer som kalte seg Weezer opp med en miks av poppunk, indierock og små hint av heavy metal. Godt bundet sammen av Rivers Cuomos naive stemme og introverte tekster. I samspann med noen fantastiske videoer, med "Buddy Holly" som den mest kjente, var Weezer skutt med laserkanon opp blant de største rockestjernene, på bare noen nanosekunder.

Mange mener at "Pinkerton" muligens er et bedre album, som absolutt kan diskuteres over en bong eller tre, men faktum er at "Weezer" er nærmest perfekt. Det er ikke ett dårlig spor på skiva. Overspilte er noen av de, definitivt. Men det er mer et kvalitetstegn, mer enn en fallitterklæring.


Van Halen - Van Halen (1979)

Foto: Van Halen


Dette valget vil nok irritere mange. Og det skjønner vi egentlig meget godt. Men likevel så er det noe med "Van Halen" som aldri ble matchet av skaperne selv. Når et album starter med "Runnin With The Devil", "Eruption", "You Really Got Me" og "Aint Talkin Bout Love", så snakker vi høypotent krutt i høyttalerene.


Det låter så friskt og uskyldig, på den beste måten. Van Halen låt alltid samspilt, men her får man et sterkere inntrykk av Van Halen som band. Mer enn fire musikere som møtes når de måtte. Utrolig tøft og udødelig!


Mayhem - De Mysteriis Dom Sathanas (1994)

Foto: Mayhem Jada, vi vet at "Deathcrush" kan regnes som debutskiva til legendariske Mayhem. Men faktum er at det må nesten regnes som en EP, og ikke et fullverdig album. Ihvertfall på denne listen. Ferdig med den diskusjonen? Flott, la oss gå videre. Åtte spor med norsk Black Metal på sitt aller beste. Iskaldt, atmosfærisk og ondt i alle ledd. Revmatisk sådan. Ikke bare bandets beste, men også listen som alle band må legge seg etter i etterkant.


Linkin Park - Hybrid Theory (2002)

Foto: Linkin Park


For mange fans av den utskjelte sjangeren Nu-Metal, ble Linkin Park for snille. For uskyldige, i en periode der man vanligvis ble utsatt for barndomstraumer og primalskrik i hue og rævva. Linkin Parks ekstremt velproduserte miks av hiphop, elektronika og metal ble aldri hardt nok. Men faktum er at "Hybrid Theory" er et album som har bygd opp en enorm fanskare, tilogmed større i ettertid, enn da det kom ut. Mange unge i dag ser på dette album som et skille der de får være i fred fra gamlingenes kritiske kjeft. Et trygt sted. Og det er ingenting galt med det. Eneste tragiske er at bandet aldri vil få muligheten til å toppe skiten. Hvil i fred, Chester.


Pearl Jam - Ten (1991)

Foto: Pearl Jam Her vil nok mange Pearl Jam-fans riste hardt i flanellskjortene, mens Air Jordan-skoa blir sparket inn i nærmeste dør. Og det er helt ok, våre venner. Pust ut.


Men låtene fra "Ten" er fortsatt de som blir møtt med størst entusiasme når bandet spiller live og som fortsatt blir spilt på radio. Det kan man ikke si om så mange andre Pearl Jam-album, høyt elskede som de sikkert er. Lyden av en unik tid for mange. En bølge musikk som står beinstøtt i historiebøkene. Med "Ten" på topp ti. Hvis ikke, topp tre.


Dio - Holy Diver (1983)

Foto: Dio


Fersk ut av Black Sabbath for første gang, og lei rollen som vokalist i andres band, ville den lille mannen med den enorme stemmen, gjøre sin egen greie. Med seg fra Black Sabbath, fulgte Vinne Appice (trommer) og Jimmy Bain (ex-Rainbow) kom inn på bass, mens gitaren ble spilt av den purunge Vivian Campbell (Def Leppard). Magien de fire skapte kunne aldri toppes av Dio, da som band. Fra første tone i "Stand Up And Shout", eposet "Holy Diver", "Don`t Talk To Strangers" og "Rainbow In The Dark". Det er en gudegave av et album.


Guns N’ Roses - Appetite For Destruction (1987)

Foto: Guns N’ Roses


Denne var vel ganske selvsagt? For det er egentlig få debutalbum som er bedre enn "Appetite For Destruction" på den måten at det låter såpass fullendt og komplett. Bandet låter som de har spilt siden 70-tallet, uten at en eneste dråpe av ungdommelig aggresjon går til spille.


Axl, Slash, Duff, Steven og Izzy skapte ikke bare et klassisk album. Men også startskuddet av det største rockebandet verden hadde sett siden Led Zeppelins dager. Et pistolskudd i tinningen, som fortsatt inspirerer kids over hele verden til å løfte opp en Les Paul og spille introen på "Sweet Child O`Mine".


Dett var dett. Ti debutskiver som aldri ble toppet av bandet selv. Ti giganter i et enormt jorde av album som fortsatt diskuteres og hylles, verden rundt. Hvilke album synes du at manglet? Hvilke er du uenige i? Ta det i kommentarfeltet. God helg, mafakkers.

Recent Posts

See All
bottom of page