De fatale albumene del 1

Foto: Pixabay.com

Med suksess kommer det ofte en pris. Enten det er spenninger innad i bandet eller press utenfra, fra fans og plateselskap. Eller helt andre ting, som dødsfall eller rusproblemer. Noen album vil alltid ha en ekstra aura over seg, da det ble det siste.

La oss grave litt i tre av disse.

The Police - Synchronicity (1983)

Foto: www.thepolice.com/The Police

At det var mye krangling mellom medlemmene i The Police, er ingen hemmelighet. Spesielt mellom Sting (bass og vokal) og Stewart Copeland (trommer) var det alltid en storm på vei, med gitarist Andy Summers som evig megler, med varierende hell. I forkant av deres femte album, "Synchronicity", var The Police allerede et av verdens største band og forventningene til albumet var skyhøye, både fra fans og de kommersielle kreftene bak gruppen. Og da albumet ble sluppet den 17. juni i 1983, var responsen akkurat som alle håpet på. Det deburte på førsteplass i flere land og solgte i bøtter og spann. Godt hjulpet av singler som "Every Breath You Take" og "Wrapped Around Your Finger", blant andre. The Police var verdens største band. De turnerte verden rundt og avrundet det hele med en enorm konsert på Shea Stadium, en konsert som Sting omtalte som deres "Mt. Everest". Han var lei kranglingen og ville utforske sin egen solokarriere. The Police var effektivt oppløst.

Bandet har spilt sammen i forskjellige sammenhenger etter "Synchronicity"-tiden, men ingen kjente forsøk på helt ny musikk er kjent.

The Clash - Cut The Crap (1985)

Foto: Facebook/The Clash The Clash surfet høyt på suksessen av deres album "Combat Rock" (1982), godt hjulpet av hitsingler som "Should I Stay Or Should I Go" og "Rock The Casbah". Men suksessen kom med en prislapp. Trommeslager Topper Headon ble kjapt sparket etter albumslipp, da hans heroinavhengighet ble ulevelig for resten av bandet. Og i april året etter, takket gitaristen Mick Jones for seg. Igjen sto Joe Strummer og bassist Paul Simonon. Strummer hadde skrevet bandets tekster, mens Jones hadde skrevet musikk, men Strummer tenkte at "punk kunne vel alle lage" og hyret inn tre nye medlemmer. Etter endeløse audtions falt valget på Nick Sheppard på gitar, Vince White på gitar og Pete Howard på trommer.

De fem gikk inn i øvingslokalet og lagde over 20 låter som skulle kuttes ned til det som er på "Cut The Crap". Albumet ble sluppet i 1985 og ble møtt med overveldende negative kritikker. Det solgte dårlig og Strummer stakk av i eksil i Spania og nektet all form for promotering av albumet. Den siste spikeren i The Clash sin kiste var slått inn. Joe Strummer døde så i 2002, bare 50 år gammel.

Soundgarden - King Animal (2012)

Foto: Facebook/Soundgarden

Soundgarden ble oppløst første gangen i 1997, grunnet musikalske uenigheter innad i bandet og utmattelse fra endeløs turnering. Men i 2010 ble det annonsert at de hadde funnet tilbake til hverandre. Og i 2011 kom nyheten om at bandet var i studio, med Adam Kasper som produsent. Ett år senere dukket "King Animal" opp i butikkene, deres første album på seksten år. Det ble møtt med generelt gode kritikker, men ikke overveldende positive heller. Albumet var voksent, gjennomført og profesjonelt. Soundgarden stoppet ikke der og ga senere ut samlingen "Echo Of Miles" i 2014 og pratet også i intervjuer om at de ville tilbake i studio for et nytt album. Dessverre ville Chris Cornells demoner det annerledes. Han ble funnet død ved selvmord, den 18. mai, 2017 på et hotellrom i Detroit, Michigan. Selvfølgelig preget av nyhetene, ville ikke resten av Soundgarden prate så høyt om planene for bandet framover, men i 2019 ble Soundgarden lagt på hylla for godt.

Joy Division - Closer (1980)

Foto: Facebook/Joy Division Joy Division rakk ikke engang gi ut sitt andre album, "Closer", før tragedien hadde rammet det melankolske post-punk bandet fra Manchester. To måneder tidligere hadde nemlig bandets vokalist og tekstforfatter, Ian Curtis, tatt sitt eget liv. Det har versert mange mulige forklaringer på hvorfor Curtis valgte det slik, men la oss bare slå oss til ro med at han var et meget plaget menneske med ekstremt mye bagasje. Men dette elementet gir "Closer" en ekstremt dyster og trist dimensjon. Med låter som "Atrocity Exhibition", "Isolation" og "A Means To An End", så får man et unikt innblikk i et meget alvorlig sinn. Et klassisk album, men til hvilken pris? Utvilsomt en ekstremt sterkt lytteropplevelse den dag i dag.

De resterende medlemmene fulgte opp "Closer" med singelen "Love Will Tear Us Apart", bandets utvilsomt best kjente låt. Før de oppløste Joy Division og startet bandet New Order, som gikk videre til stor kommersiell suksess på 80-tallet.

Rage Against The Machine - Battle Of Los Angeles (1999)

Foto: Facebook/Rage Against The Machine

På sine første ni år som band, rakk Rage Against The Machine utrolig mye. Med bare tre album på samvittigheten, står de for en av de mest innflytelsesrike diskografiene i musikkhistorien. Elsk eller hat dem, de revolusjonerte rock og metal, med sin politisk fokuserte blanding av metal, rock, punk og funk. Etter den selvtitulerte debuten vitterlig eksploderte i 1992, tok det fire år før oppfølgeren "Evil Empire" kom i 1996. De kunne ikke stoppes, på tross av endeløse rykter om splittelse innad i gruppa. Det som skulle bli bandets siste album, "Battle Of Los Angeles" kom tre år etter, i 1999. Det ble møtt med enormt gode kritikker og salgstallene var enorme. Under innspillingen av den Michael Moore-regisserte videon "Sleep Now In The Fire", fikk bandet tilogmed stanset handlingen på Wall Street i noen timer.

Men noe så intenst som RATM kunne ikke vare. Etter bare ett år etter slippet av "Battle Of Los Angeles" var det slutt. Vokalist Zack De La Rocha har i intervjuer forklart at han ikke orket mer, da bandet kranglet om absolutt alt. Tilogmed hvilke farger det skulle være på t-skjortene de solgte. Han startet en solokarriere, mens de tre andre medlemmene nøt større suksess med bandet Audioslave, frontet av Chris Cornell (Soundgarden). Andre musikalske prosjekter har kommet og gått for alle de fire medlemmene i RATM, og de har gjennomført flere konsertgjenforeninger siden. Med en turnè planlagt for 2022.

Det har ikke kommet noen nyheter om planer for ny musikk, så det skal man ikke holde pusten for.