Band som forsvant etter debuten

Foto: Minor Threat / Facebook

Innimellom skjer det uforutsette ting som gjør at du ikke rekker å følge opp debutalbumet. Det kan være dødsfall innad i bandet, uenigheter om kunstnerisk retning, eller at man rett og slett bare går lei og gjør noe annet. Under har vi samlet et knippe band som kun har sluppet ett studioalbum, men til gjengjeld er det albumet banebrytende, inspirerende, undervurdert eller rett og slett bare steinbra. Har du innvendinger eller andre tips? Fyr løs i kommentarfeltet under!

15. Wild Flag - Wild Flag (2011)

Carrie Brownstein frontet dette bandet som slapp debutskiva, gjorde en håndfull konserter, også ga seg like kjapt som de ble startet. Brownstein gikk tilbake til sitt opprinnelige band Sleater-Kinney, som slapp en av de beste albumene i sin karriere med 2014s "No Cities To Love". Så det gikk vel egentlig ganske greit?

14. Damageplan - New Found Power (2004)

Abbott-brødrene var spillesugne etter at Pantera ga seg i 2003, så Dimebag og Vinnie Paul slapp "New Found Power" i 2004 under navnet Damageplan. Med seg på laget hadde de bassist Bob Zilla og vokalist Jason Lachman, og bandet hadde allerede flere nye låter skrevet og klargjort til en oppfølger. Tragisk nok ble gitarist Dimebag skutt og drept på scenen under en konsert i desember 2004, og bandet ga seg kort tid etter.

13. +44 - When Your Heart Stops Beating (2006)

Blink-182 ga seg faktisk i 2005, og bassist Mark Hoppus og trommis Travis Barker startet bandet +44 (oppkalt etter landsnummeret for Storbritannia). Bandet var hakket mer "seriøst" enn poppunken Blink-182 var kjent for, og +44 var etter sigende mer inspirert av f.eks. The Cure. Da et flykræsj nesten tok livet av Barker in 2008 skværet Blink-182 opp, og bandet var tilbake på kjent spor året etter. +44 har ligget på is siden det.

12. Handsome - Handsome (1997)

Handsome ble startet av gitarist Peter Mengede etter at han forlot Helmet, og resten av bandet bestod av vokalist Jeremy Chatelain, gitarist Tom Capone (tidligere Quicksand), bassist Eddie Nappi, og trommis Pete Hines (tidligere Cro-Mags). Gutta ble umiddelbart signert til Epic/Sony, men slapp kun ett selvtitulert album før de skilte lag. Capone, Hines og Mengede gikk videre til diverse småprosjekter, Chatelain ble med i Jets To Brazil (bandet til Jawbreaker-vokalist Blake Schwarzenbach), og Nappi startet Enemy med Troy Van Leeuwen (etter at han forlot Failure og før han ble med i QOTSA).

11. Box Car Racer - Box Car Racer (2002)

2001 var en vanskelig periode i USA. Blink-182 skulle egentlig turnére Europa etter den massive suksessen med albumet "Take Off Your Pants And Jacket", men etter 9/11 ble alle planer satt på vent. I kjølvannet ville gitarist/vokalist Tom DeLonge utforske mørkere territorier musikalsk, og startet sideprosjektet Box Car Racer med Blink-trommis Travis Barker. Bandet ga ut en selvtitulert skive før Blink-182 vendte tilbake til mer kjente trakter, og det er foreløpig det siste vi hørte fra den kanten.

10. Germs - GI (1979)

Germs burde strengt tatt vært ganske høyt oppe på punkrock-tronen, hadde det ikke vært for at gjengen ga seg så altfor tidlig. Joan Jett produserte debutskiva som ble sluppet kun ett år før vokalist Darby Crash gikk bort, og bandet falt i grus etter vokalistens selvmord. For gitarist Pat Smear ordnet ting seg til slutt: Han ble med i Nirvana i bandets siste periode, og har vært et fullverdig medlem av Foo Fighters siden 2010.

9. Mother Love Bone - Apple (1990)

Enda et band som var på kanten til suksess før et dødsfall skulle sette en brå stopper. Bandet ble startet av gitaristene Bruce Fairweather og Stone Gossard, og bassist Jeff Ament (alle tidligere Green River). Med seg hadde de vokalist Andrew Wood (tidligere Malfunkshun) og trommis Greg Gilmore (tidligere Ten Minute Warning, punkebandet til Duff McKagan før Guns N' Roses). Mother Love Bone var en av pionérene for grunge-sjangeren, og debutalbumet "Apple" var en rå miks av grunge, alternative rock, funk og glam. Dagen før debutalbumet skulle slippes tok vokalist Wood en overdose heroin og havnet i koma, og gikk bort noen dager senere. Bandet ble oppløst i kjølvannet av dødsfallet, men et par måneder etter ble albumet sluppet til gode kritikker. Jeff Ament og Stone Gossard gikk videre og startet Pearl Jam i etterkant.

8. Operation Ivy - Energy (1989)

Enda et svært kortlevd, men høyst innflytelsesrikt band, som mange plasserer blant de aller største inspirasjonene. Operation Ivy ble startet i mai 1987 og ga seg i mai 1989, og på den tiden rakk de å spille inn 32 låter (18 av dem havnet på bandets debutskive "Energy") og klokket inn imponerende 185 konserter. Deres siste show skulle faktisk feire albumslippet, og som support fikk publikum debutskonserten til purunge Green Day. Bassist Matt Freeman og gitarist Tim Armstrong startet Rancid i kjølvannet av Operation Ivy.

7. Pure Love - Anthems (2013)

Hva gjør du etter at bandet ditt Gallows gir ut den moderne hardcore-klassikeren "Grey Britain" i 2009? Du slutter og starter et poprock-band vel. Det var i hvert fall det den karismatiske frontfiguren og kruttønna Frank Carter valgte å gjøre, da Gallows ikke ville ta den kunstneriske retningen han ønsket. Pure Love, med gitarist Jim Carroll, slapp bare det ene albumet "Anthems" i 2013, men skiva lever jammen meg opp til navnet. Duoen spilte kun en håndfull konserter (med innleid band), og i februar 2014 sa det stopp. Pure Love er teknisk sett kun på en "pause", men når man ser hvordan Frank Carter gjør det med bandet sitt The Rattlesnakes, så spørs det om vi ikke har sett det siste fra den kanten.

6. Rites Of Spring - Rites Of Spring (1985)

"Revolution Summer" var en bevegelse innenfor den gryende punkescenen i Washington D.C. i 1985, og sammen med Dag Nasty og Embrace var Rites Of Spring en av de ledende bandene under bevegelsen. Dette var band som tok avstand fra overdrevne og voldelige moshpits, kjønnsdiskriminering og den stadig voksende machokulturen innenfor de hardere musikksjangrene. Den selvtitulerte debutskiva ble sluppet i 1985, og grunnet vokalist Guy Picciottos dypt personlige tekster og bandets voldsomme uttrykk er Rites Of Spring ofte ansett som pionérer innen emo-bevegelsen. Det ble med det ene albumet, før vokalist Picciotto og trommis Brendan Canty slo seg sammen med albumets produsent Ian MacKaye, og startet legendariske Fugazi i 1986.

5. Them Crooked Vultures - Them Crooked Vultures (2009)

Dette bandet var legendarisk allerede før noen av medlemmene hadde spilt inn ett eneste sekund musikk sammen. Men hva forventer man når trommisen er Dave Grohl (Nirvana, Foo Fighters), gitaristen er Josh Homme (Kyuss, QOTSA) og bassisten er John Paul Jones (Led Zeppelin)? Heldigvis levde gjengen opp til de massive forventingene, og leverte et dønn solid album i 2009. Oppfølgerskive spør du? Sjansene for det er vel relativt tynne, men man skal aldri si aldri.

4. Temple Of The Dog - Temple Of The Dog (1991)

Etter at Andrew Wood gikk bort og Mother Love Bone ble oppløst, tok Woods gamle romkamerat Chris Cornell kontakt med bassist Jeff Ament og gitarist Stone Gossard og lurte på om de ikke skulle spille inn to låter han hadde skrevet som hyllest til sin gamle venn. Trioen hentet inn gitarist Mike McCready (senere Pearl Jam) og trommis Matt Cameron (Soundgarden og senere Pearl Jam), og Temple Of The Dog var født. I tillegg fikk de med seg Eddie Vedder på gjestevokal her og der, og deres aller største låt skulle bli "Hunger Strike" med både Vedder og Cornell på vokal. Det selvtitulerte albumet ble sluppet i 1991, men fikk ikke spesielt mye oppmerksomhet før Vedder, Ament, McCready og Gossard slo gjennom med bandet Pearl Jam og debutalbumet "Ten". Temple Of The Dogs eneste album har i hvert fall oppnådd legendestatus blant grungefans verden over.

3. Mad Season - Above (1995)

Når man snakker om supergrupper i grunge, er det vanskelig å gå utenom Mad Season. Igjen dukker Pearl Jams Mike McCready opp, og på vokal er ingen ringere enn Layne Staley fra Alice In Chains. Trommis Barrett Martin fra Screaming Trees og bassist John Baker Saunders rundet ut resten av bandet, med vokalist Mark Lanegan (også Screaming Trees) på gjestevokal på enkelte låter. Bandet ga ut debutalbumet "Above" i 1995, som var en intens opplevelse i følge gitarist McCready. Bandet hadde øvd to ganger og spilt fire shows, og debutalbumet ble spilt inn på rundt en uke. Bandet fortsatte der timeplanen tillot det, men la inn årene for godt etter at bassist Saunders gikk bort i 1999 og vokalist Staley i 2002.

2. Minor Threat - Out Of Step (1983)

Minor Threat startet i 1980, ga seg midlertidig i 1982, ble gjenforent for å spille inn sitt eneste studioalbum i 1983, og ga seg for godt like etterpå. Men den 21 minutter og 9 låter lange studioskiva er av mange ansett som en milepæl i musikkhistorien: et album og band som inspirerte utallige andre band, undersjangre som grunge, skate-punk og thrash metal, og som var med på å skape "straight edge"-bevegelsen. Hver konsert skulle koste $5 og ha fri aldersgrense. Vokalist Ian MacKaye er blitt en yndet figur i punkemiljøet, med band som Fugazi, Embrace, The Teen Idles og Coriky på CV-en. Bassist Brian Baker byttet til gitar og startet Dag Nasty etter Minor Threat, før han ble hentet inn av Bad Religion i 1994 - og har vært fast medlem der siden. Trommis Jeff Nelson startet selskapet Dischord Records sammen med MacKaye, og det drives av duoen den dag i dag. Gitarist Lyle Preslar gikk videre til The Meatmen og Samhain (med Glenn Danzig). Sjeldent har et band skapt så store bølger innenfor flere sjangre, og slått så mange røtter ut i musikkmiljøet som Minor Threat. Kanskje utenom...

1. The Sex Pistols - Never Mind The Bollocks, Here's The Sex Pistols (1977)

Ja, selvfølgelig. Det er nesten vanskelig å tro på at Sex Pistols kun ga ut ett studioalbum, men med tanke på at bandet opprinnelig kun eksisterte i underkant av tre år er det utrolig hvor mye faenskap de klarte å få til på den korte tiden. Butikkeier Malcolm McLaren rådet fastkundene sine Paul Cook og Steve Jones at de burde ta med butikkassistent Glen Matlock på bass i bandet sitt, og at de burde kvitte seg med gitarist/vokalist Wally Nightingale (angivelig fordi han brukte briller). Inn kom John Lydon (som byttet navn til Johnny Rotten), og etter at Matlock var byttet ut med den kulere Sid Vicious (fordi Matlock likte Beatles... angivelig) var Sex Pistols som vi kjenner det født. I 1977 kom det banebrytende albumet "Never Mind The Bollocks...", og i det som kun kan omtales som et kaotisk virrvarr av konserter, stunts og intervjuer, introduserte bandet punk-bevegelsen i Storbritannia, i tillegg til å inspirere tonnevis med band og artister etter seg. I 1978 sa det stopp for bandet, og selv om de har haugevis med live-album, sampleskiver og kuriositeter under beltet, står de kun igjen med ett fullverdig studioalbum.