• Bjørnar Kristiansen

Artister som hatet sin egen låt

Selv om man legger all sin sjel og energi i en sang, og man får massiv suksess med resultatet, betyr det ikke at man vil for alltid holde den kjær. Noen ganger går man så lei en låt, at man forakter den. Gruer seg til den skal spilles live, eller rent nekter og spille den. Vi har en tatt en titt på noen av disse sangene.


Robert Plant (Led Zeppelin) - Stairway To Heaven (1971)

Foto: Facebook/Led Zeppelin


Led Zeppelins "Stairway To Heaven" er en udødelig klassiker, uansett om du liker den eller ikke. Utvilsomt bandets største hit, selv om den aldri ble gitt ut som en singel, til det punktet at man trenger bare høre de første notene, så skjønner man hvilken sang det er som skal spilles. En bauta i generell popkultur, ikke bare rocken. Men en fyr som er møkkalei "Stairway To Heaven", er Robert Plant, vokalist og tekstforfatteren bak låta. Han har tilogmed betalt for at den ikke skal spilles på radio. Dette skjedde da en radiostasjon i Portland annonserte at de ville slutte og spille "Stairway To Heaven" hvis noen donerte 10.000 dollar. Plant, som var i nabolaget grunnet en konsert, dro straks fram sjekkheftet og betalte. Han mener også at han ville fått utslett hvis han skulle spilt den på hver eneste konsert. Kompromissløse ord fra den ellers milde Plant.


Beastie Boys - Fight For Your Right (1986)

Foto: Facebook/Beastie Boys


Hvis det er én låt som forbindes med en drøy rølpefest, så er "Fight For Your Right" av Beastie Boys. Den vitterlig stinker av boksøl som styrtes, spy og overfylte askebegre. Med sin pubertale tekst om pornoblader og sigg, står den som en forløper til hva russelåter handler om i dag. Men Beastie Boys selv hatet den. Imaget de hadde på den tiden låta ble stor, var ment ironisk. De kom fra punken og hatet collegefest-kulturen. Men ironien traff ikke de som låta parodierte sånn som bandet ville. De ble fans! Albumet "License To Ill" solgte i bøtter og spann og suksessen kom. Med damer og fest. Så de levde seg greit i den mens det hele sto på, men litt etterpåklokskap skal vi tillate dem.


Gene Simmons (Kiss) - I Was Made For Lovin´ You (1979)

Foto: Facebook/Kiss


Albumet "Dynasty" ble skapt i en rar tid for Kiss. Peter Criss kunne nesten ikke spille trommer grunnet skader han fikk i en bilulykke, mens rusproblemene til Ace Frehley ble bare større og større. Gene Simmons var ikke heller særlig engasjert på denne tiden, så Paul Stanley måtte ta større kontroll over bandet. I tiden rundt låtskrivingen til det som skulle bli "Dynasty", hadde Stanley fått øynene opp for Disco. Denne dansbare blandingen av pop og funk var overalt, og overbeviste Stanley om at Kiss trengte en discolåt. Resultatet ble "I Was Made For Lovin´ You". En låt som er i dag, bandets mest spilte på Spotify og utvilsomt en populær låt. Men mannen med verdens største ego og tunge, nemlig Gene Simmons, hater den. Med pasjon. For det er ifølge mannen selv, koringen som plager ham. Nå er ikke "Do-do-do-do-do" verdens mest spennende tekst. Men han klager nok ikke når royaltysjekkene dukker opp i postkassa hans.


Slash (Guns N´ Roses) - Sweet Child O´ Mine (1987)

Foto: Facebook/Guns N´ Roses


Låta som er Guns N´ Roses eneste singel som har nådd førsteplassen i Amerika. Med den ikoniske introen spilt av Slash. Mange historier har sirkulert om hvordan han fant på melodien, men vi stoler på den om at han brukte det som oppvarming på øving. Til Axl fikk fot og ville utvikle den. Resultatet er en låt som har nærmer seg en milliard avspillinger på Spotify. Men Slash hatet låta i mange år. Men grunnet den enorme suksessen de fikk med den, kunne han aldri nekte dens plass på settlisten heller. Med årenes løp har den riktignok grodd på Slash, og han elsker reaksjonen den får fra fansen.


Pete Townsend (The Who) - Pinball Wizard (1969)

Foto: Facebook/The Who Albumet "Tommy" er en milepæl i en allerede enorm karriere for det britiske bandet, The Who. Rockeoperaen om den blinde Tommy, som blir en mester på Pinball, og hans liv. Med over 20 millioner solgte eksemplarer, teateroppsetninger, musikaler og filmen som kom i 1975, er det ingen tvil om albumets enorme kulturelle påvirkning. Men en låt på albumet skjemmes gitarist og låtskriver, Pete Townsend, seg spesielt over. Nemlig "Pinball Wizard". Han omtaler den mest klumsete låta han har skrevet, og gremmer seg hver gang den spilles live.


Ronnie James Dio (Dio) - Rainbow In The Dark (1983)

Foto: Facebook/Ronnie James Dio


Ronnie James Dio. Den lille mannen med den enorme stemmen. Få vokalister har betydd mer for Heavy Metal enn Dio. Men under innspillingen av det som skulle bli hans solodebut, "Holy Diver", var det en låt som plaget ham. "Rainbow In The Dark" hadde blitt for poppete, med sin karakteristiske synthmelodi og oppløftende tekst. Det gikk så langt at Dio nesten ødela mastertapene av låta. Heldigvis ble han overbevist om det motsatte og resultatet ble Dios nest største hit som soloartist, kun toppet av tittellåta fra samme album.


Brian May (Queen) - Don't Stop Me Now (1978)

Foto: Facebook/Queen


Da Queen jobbet med låta som skulle bli til "Don't Stop Me Now", var det en i bandet som ikke var særlig fornøyd. Nemlig gitarist og astrofysiker, Brian May. Han likte selve musikken, men det var teksten som plaget den krøllete herren. Han syntes at Mercury hadde skrevet en hyllest til sin utsvevende livsstil, preget av mye sex og dop. Men han ble til slutt overbevist om at teksten ikke var ment slik, ble May til slutt med på laget og låten ble med på albumet "Jazz". "Don't Stop Me Now" har nå over en milliard avspillinger på Spotify, så det tyder at Mercury var inne på noe.


Amy Lee (Evanescence) - My Immortal (2003)

Foto: Facebook/Evanescence

Med albumet "Fallen" fra 2003, skjøt Evanescence opp hitlisten, spesielt hjulpet av singelen "Bring Me To Life". Vokalist og låtskriver, Amy Lee, var på forsiden av utallige magasiner og bandet ble omtalt som det nye store innen melodisk gothrock. Men Lee kunne ikke fordra en av andre kjente låtene fra albumet. Nemlig balladen "My Immortal". Versjonen som ble brukt på albumet var nemlig demoversjonen, som Lee spilte inn mens bandet gikk på high school. Selskapet som ga ut "Fallen", mente at versjonen var god nok som den var, og ville ikke betale for en nyinnspilling. Og det er til dags dato, kun live som Lee kan stå inne for låta.


Jani Lane (Warrant) - Cherry Pie (1990)

Foto: Facebook/Warrant


Da Warrant var i studio for å spille inn deres andre album, oppfølgeren til "Dirty Rotten Filthy Stinking Rich" (1989), ble deres største hit skrevet så selskapet skulle bli fornøyde. Vokalist og låtskriver Jani Lane, hadde ingen intensjon om å skrive det han omtalte som "banalt oppgulp". Selskapet derimot fikk andre tanker da de hørte "Cherry Pie". De krevde at albumet skulle omdøpes etter den, og massiv spilling på MTV resulterte i enorme salgstall. Ingen strippeklubb ble noengang den samme. Og selv om "Cherry Pie" sikret bandet gode inntekter, forble den hatet av Lane inntil hans død i 2011, bare 47 år gammel. Suksessen med både albumet og singelen, "Cherry Pie", førte til en livsstil som ble for mye for Lane.


Ann Wilson (Heart) - All I Wanna Do Is Make Love To You (1990)

Foto: Facebook/Heart


Da søstrene Wilson jobbet med "Brigade", ble de presset av selskapet sitt til å spille inn powerballaden, "All I Wanna Do Is Make Love To You". Spesielt vokalisten Ann, hater låten. Til det punktet at hun i et intervju med journalisten Dan Rather, omtalte den som "horribel". Men selskapet var vel ikke helt idiotiske heller, med over 500.000 solgte singler i Amerika alene. I skrivende stund har den nesten 80 millioner avspillinger på Spotify.

Så det er ikke alltid suksess smaker som man håper på. Enten den kommer fra eget hode, eller blir påtvunget deg av de med pengesekkene, så kan selv en hit føles som en miss. Vi synes uansett dette er gode låter som fortjener en lytt til. Sjekk dem ut i spillelisten under.



Recent Posts

See All

1/5

1/4

1/5

1/4