Absurde Sjangre: Pirate Metal

Foto: Pixabay.com

Denne gangen er det Pirate Metal, eller sjørøvermetal, som skal under sjangerlupen. Man skulle kanskje ikke tro at det er nok band der ute, til at det forsvarer en egen sjanger. Men joda, det er absolutt nok gullmynter i denne kista. Så kle på deg trebein og løsskjegg, og la oss kaste loss!

En kjapp introduksjon

Hva definerer så sjangeren? Det sier seg selv at det går mye i sjørøvermytologi. Både i tekster og det visuelle. Men mange band tar også inspirasjon fra folkemusikk, eller sjøsjantis. Det er altså ikke mye som skiller denne sjangeren fra Folk Metal. Men det lukter mer av sjø og rom, enn mjød og middelalderfestivaler.

Det skal være fest og eventyr, men også innslag av det melankolske eller romantiske. Det gjør gjerne fort og det kores masse. Det skal låte som mannskapet feirer hardt og fuktig, hele albumet ut. Raske riff, allsang og en stank av sjøsprøyt!

Men hvem startet så med denne musikalske krydderblandingen? La oss dra tilbake til der sjangeren ble født, selvfølgelig i Tyskland. Og Running Wild.

Running Wild

Foto: Facebook/Running Wild

Det hele startet med det tyske heavy metal-bandet Running Wild og deres tredje album, "Under The Jolly Roger" fra 1987. Det som startet som arbeidet med et vanlig album for bandet, skiftet retning etter at Rolf "Rock N Rolf" Kasparek (vokal, gitar) skrev tittellåta. Da fant han inspirasjonen til et nytt konsept for både albumet og bandet i form av pirater, opp igjennom historien. Til da hadde de vært tungt inspirert av band som Judas Priest, både visuelt og musikalsk.

Dette skiftet i konsept, skulle vise seg og være meget heldig for Running Wild, som hadde møtt en del motstand tidligere, da mange av låtene deres omhandlet selveste Gamle Erik. De fikk sin største suksess så langt i karrieren og fortsatte på det som har blitt en karriere bestående av seksten album så langt. Med "Rapid Foray" i 2016 som det foreløpig siste, med planer om et nytt i 2021. Konseptet har bestått hele veien fra 1987, til tross for perioder der Running Wild har utvilsomt fått mye dritt slengt etter seg. Skomaker, bli ved din lest heter det jo.

Veien videre

Den store forskjellen på Running Wild og de andre gruppene som kalles Pirate Metal, er at Running Wild har aldri blandet det konseptuelle helt inn i det musikalske. De låter som et tradisjonelt metalband først og fremst.

For selv om flere band har hatt konseptuelle låter om sjørøvere, skulle det ta hele sytten år før det kom et band som virkelig kjørte hele pakka med stor suksess. De er selvfølgelig fra Skottland og glade i en fest.

Alestorm

Foto: Facebook/Alestorm

Alestorm er nok bandet som de fleste tenker på, når temaet Pirate Metal kommer opp. Selv om de visuelt ikke alltid kjører på med kostymer, har det musikalske uttrykket alltid vært preget av sjørøvermytologi. De er også det største bandet innen sjangeren og spiller konserter for solide mengder publikum, verden rundt. Etter en sped start under navnet Battleheart i 2004, skiftet de navn til Alestorm etter at platekontrakten med Napalm Records var signert i 2007. Albumet "Captain Morgan´s Revenge" kom i 2008, til mye oppmerksomhet fra både presse og publikum. Siden da har de seilt på en stødig kurs, med seks album i skattekisten til nå. Alestorm er nok det beste stedet man burde starte, hvis man er nysgjerrig på alt det som sjangeren inneholder. Faller man for disse herrene, så kan man dykke dypere etter andre perler. Sett kursen mot Amerika, skitne rotter!

Swashbuckle

Foto: Facebook/Swashbuckle Født ut av en felles kjærlighet for Thrash Metal og pirater, kom Swashbuckles debutalbum, "Crewed By The Damned" (2006) ut før Alestorms debut, men de har aldri passert sine skotske venner når det kommer til kommersiell suksess. Det kan nok skyldes at Swashbuckles musikk har sin basis i thrashen, mer enn Folk Metal. Men det betyr ikke at amerikanerne har lidd noen nød heller, da de turnerer verden rundt. Og selvfølgelig mye i Tyskland og andre land med sans for sjangeren. De har også spilt flere supportgigs for Alestorm. Så hvis du liker thrashen din med en solid dose humor, fest og salt sjø, så gi Swashbuckle en sjanse.

Lagerstein

Foto: Facebook/Lagerstein Er det noe folk fra Australia kan, så er det fest. Bland inn pirater og metal, så har du en ganske grei garanti for god stemning. Og bandet Lagerstein. Dette bandet tar tegneserieaspektet ved sjangeren til det maksimale, både musikalsk og visuelt. De har gitt ut tre album til nå, og med titler som "All For Rum & Rum For All" (2016) og "Drink Til We Die" (2012), så skjønner du fort hva dette mannskapet fokuserer på. Det musikalske uttrykket er mer mot Folk Metal, så Lagerstein anbefales hvis du foretrekker det melodisk og episk.

The Dead Crew Of Oddwood

Foto: Facebook/The Dead Crew Of Oddwood

Med sin akustiske versjon av Pirate Metal, står The Dead Crew Of Oddwood litt alene, selv om det låter mer "korrekt" enn de fleste andre band i sjangeren. Som eksempel på dette, så omtaler de musikken sin som heavy mahogny. Da skjønner du at også dette bandet har et tungt innslag av humor. Med et rikt univers av tradisjonelle instrumenter som basis, med allsang og en humor som minner om det klassiske PC-spillet "Monkey Island". Tre album har det blitt siden starten i 2008, med "Lawful Evil" fra 2016 som det foreløpig siste.

The Dead Crew Of Oddwood har også turnert med Alestorm og Swashbuckle, så ikke bli overrasket hvis du ser disse returnere til de syv hav sammen, så fort verden blir normal igjen.

Rumahoy

Foto: Facebook/Rumahoy Selv om de er det yngste bandet på denne listen, så har Rumahoy virkelig erobret mange fans av sjangeren. Med en virkelig schizofren miks av sjangere, har de seilt Pirate Metal-skipet innom Oi!-punk, Slam Metal og Black Metal. Men trekkspillet og allsangen er alltid til stede. Så får tiden vise om Rumahoy er bandet som stjeler tronen fra Alestorm.

Klappe til kai og senke anker

Alle gode eventyr må komme til en ende. Også denne artikkelen. Har vi blitt noe klokere på Pirate Metal? Muligens. Vi tror i alle fall at vi kan være enige om sjangeren tilbyr masse musikk for de som ikke tar ting så tungt. De som forventer at musikk skal tilby en liten pause fra det alvorlige og mørke. Så får det heller være at andre synes det er barnslig og tullete. De som vet, de vet. Resten får seile sin egen sjø.