Absurde Sjangre: Nintendocore

Foto: Pixabay.com

Bli med oss inn i en annerledes verden, der lydene fra Nintendos barndom møter metallens aggressive gitarer, så de kan smelte sammen som Nintendocore! Elsket av mange, hatet av kanskje flere, men utvilsomt en sjanger som fortjener en ekstra titt. Så grip tak i en sopp eller to, ta på deg rørleggeruniformen og hopp ned i røret!

Det var vokalisten Nathan Winneke fra Horse The Band som først brukte begrepet Nintendocore, da han ble bedt om å beskrive bandets musikk i et intervju. Han var spøkefull, men han var utvilsomt inne på noe likevel. Det var en liten bølge på gang med band som blandet inn programmerte lyder og instrumenter, basert på lydchippen i den originale Nintendo-maskinen, eller NES (Nintendo Entertainment System) som den også blir kalt. Enten det var trommene, eller et melodisk element. Blandet med tunge riff og brutale vokaler, ikke helt ulikt Metalcore, eller Deathcore, som også steg fram rundt starten av 2000-tallet.

Det skal sies at sjangeren ikke akkurat traff meget sterkt, rent kommersielt. Med unntak av noen av de gruppene vi skal ta for oss i dag, så har sjangeren forblitt et undergrunnsfenomen. Det har heller ikke manglet på utvikling, ofte mot et mer Pop-vennlig uttrykk, for eksempel bandet Anamanaguchi, som hadde sine røtter i Nintendocores tidlige dager. Men la oss starte med bandet som døpte sjangeren, nemlig Horse The Band.

Horse The Band (1998-)

Foto: Vagrant.com

De to high school-elevene, Erik Engstrom og David Isen, startet Horse The Band i 1998. Bragt sammen av en felles kjærlighet for tv-spill og tung musikk, fikk de kjapt med resten av medlemmene. Nå skal det sies at dette bandet hadde sine utskiftninger tidlig i karrieren, men de landet til slutt på en solid besetning. Det skulle ta tre år før bandets første utgivelse kom, i form av demoen "Secret Rhythm Of The Universe" (2001). Men det var bandets utrettelige turnering i starten av karrieren, som til slutt resulterte i debutalbumet "R. Borlax" (2003), fem år etter at de startet. Det var likevel på konserter og internett, spesielt YouTube og MySpace, at Horse The Band tiltrakk seg nye følgere. Sakte men sikkert, grodde de til et anerkjent navn fra den amerikanske undergrunnen. Flere utgivelser og album fulgte, med "Desperate Living" fra 2009 som det kommersielle høydepunktet. Et album de ikke ennå har fulgt opp, men kun holdt seg til EP-er og singler. I 2011 tok bandet en pause, som skulle vare til 2017. Men siden da har de vært aktive og turnerer stadig verden rundt.

Viktigheten av internett

Som nevnt i omtalen av Horse The Band, så var YouTube og MySpace ekstremt viktige for sjangerens tilvekst og popularitet. Der kunne band legge ut musikken sin og hjemmelagde videoer, og spre de rett ut til de som hungret etter mer. Og på mange måter omgikk de tradisjonelle måtene fans fikk tak i musikk. Kjappere og mer personlig. Fansen var ikke bare konsumenter, men jobbet også for at bandene skulle vokse. En klar parallell til hvordan Punk og Hardcore har fungert i alle år.

Men det var ikke bare i USA at sjangeren vokste seg større.

Enter Shikari (1999-)

Foto: Facebook/Enter Shikari

For i byen St. Albans i England, samlet det seg et band som fikk navnet Enter Shikari. Med inspirasjon fra engelsk punk, pop og alternativ rock, debuterte de i 2017 med albumet, "Take The Skies". Etter mange år på veien og flere demoer, fikk de den engelske pressens oppmerksomhet, med forsider på blader som Kerrang! og Rock Sound. Med gode listeplasseringer og videoer som gjorde det bra på YouTube, samlet Enter Shikari en solid fanbase, som har fulgt dem hele veien fram til i dag. Seks album og flere EP-er senere, turnerer de fortsatt og selv om lydbildet har utvilsomt utviklet seg, så kan man fortsatt høre glimt av bandets fortid i Nintendocore.

Genghis Tron (2004-)

Foto: Facebook/Genghis Tron

På den hardere siden av Nintendocore, finner vi blant andre, Genghis Tron. Startet i 2004, blandet de elementer fra Hardcore og Grindcore, inn sammen med de programmerte. Et lydbilde som kjapt ga dem oppmerksomhet. Bandets debutalbum, "Board Up The House" fra 2008 vant til og med "Album Of The Year" i Rock Sound. Men den konstante turneringen tæret på bandet og de annonserte en ubestemt pause i 2010. Det skulle ta hele ti år før bandet returnerte, med løfter om et nytt album, produsert av Kurt Ballou (Converge). Resultatet ble "Dream Weapon" (2021), som ble møtt med stor entusiasme fra sultne fans.

Selv om bandet virkelig tok et steg vekk fra røttene, i en mer meditativ og alternativ retning. Powerglove (2005-)

Foto: Facebook/Powerglove

Amerikanske Powerglove derimot, tar ikke livet så alvorlig. Med sine "Nintendocore møter Power Metal"-versjoner av tegneserieintroer og tv-spillmusikk har de spilt support for band som DragonForce og Turisas. En del oppmerksomhet i pressen har det også blitt, men det er klart at instrumentale Power Metal-covre, bare går så langt. Men det tror vi at Powerglove bryr seg svært lite om. Med solide tall på Spotify og YouTube, og tre album på samvittigheten, så har Powerglove utviklet sjangeren til et veldig naturlig punkt. Det er gøy, velspilt og tilgjengelig. Og selvfølgelig, hinsides tøft til tider.

Next Life (1999-)

Foto: Facebook/Next Life Men det er ikke bare utlandet som har eksperimentert med lyder fra tv-spill og lignende. Next Life fra Borgheim utenfor Tønsberg, var tidlig ute med et lydbilde som blandet Hardcore og Grindcore med programmerte lyder. Next Life er hjertebarnet til Hai Nguyen Dinh, en regelrett virtuos når det kommer til hvordan musikk kan framføres, både live og på plate. Det har vært andre medlemmer i bandet, men i dagens form består det av Dinh og Anders Hangård (ex- NoPlaceToHide, ex-Nidingr) på trommer. Du glemmer ikke så lett en konsert med Next Life, da det er intenst som fy. Visuelle elementer på skjerm, mens Dinh regelrett eksploderer på scenen. Anbefales på det sterkeste. Ikke at bandet er noe dårligere på plate. Alt i alt, et av mest unike banda vi har her hjemme.

Så, Nintendocore. Denne bølgen av band inspirert av barndommens kjærlighet til Commodore, Amiga og ikke minst, Nintendo. En sjanger som utvilsomt vil dytte like mange bort, som vil finne den interessant. Men hvis man har noengang nikket litt ekstra til musikken fra spill som Mega Man, Super Mario og Donkey Kong, så er det mye gull i denne kista. Har vi fristet deg, så finner du en spilleliste med noen utvalgte smakebiter under.