- Vincent Bennett gjør sitt beste for å høres ut som verdens kuleste rasshøl.

- Jeg ble lettere sjokkert over at bandet tidligere ikke hadde appellert til meg...

Dette var det albumet som for alvor åpnet øynene mine for norsk screamo/hardcore.

De første 2 minuttene klarte jeg ikke lage en lyd.

- Kun ska og pønk som ble spilt ærlig, ræva og intenst.

– Min interesse rundt bandet handler utelukkende om dette albumet

- Jeg ble slått i bakken. Alle låtene var konge. Elska alle som en. Bortsett fra...

Aldri før hadde jeg vært borti slik en vakker forening av elektroindustrielt støy, infernalsk vræling og endeløs fortvilelse.

– Dette var absolutt hormonelt sinne.

- Ikke en eneste av låtene på albumet er blant de 10 beste låtene de har skrevet...

– lettbeint punk byttet ut med et mer aggressivt og progressivt lydbilde.

– En stemme kom igjennom gulvplankene som jeg med en gang dro kjenselen på.

– Jeg tror jeg kaller plata «Parentes».

- Da jeg åpnet øynene var verden forandret.

– Her var det mer interessante ting å spore.

– ...det enkle og melodiske kolliderer med grøftepønken i ca 150 km/t.

– ...noen ville kanskje kalt det for et Goth n’ roll album.

– jeg var bare jævla seint på banen.

– Et inferno av gitarer og trommer...

– Jeg hadde aldri hørt noen synge så jævlig før.